Fremmøtet til lærerutdanningene: Det rakner i Nord-Norge

Det foreligger nå tall for fremmøtet til lærerutdanningene. Det mest fremtredende trekket for utdanningstypene GLU 1-7 og GLU 5-10 er at snaue halvparten, henholdsvis 16 av 34 og 16 av 37 tilbud, har hatt større fremmøte enn antall studieplasser skulle tilsi, altså har man bommet ved overbookingen. Fra et lærerdeknings-synspunkt er dette imidlertid en svakhet som er til å leve med – frafallet har vært ca. 30 prosent og vil nok øke når alle må skrive masteroppgave, da er det godt å ha noe å ta av, ved noen institusjoner.

Det rakner i Nord-Norge

Det andre helt fremtredende trekket er at lærerutdanningen rakner i Nord-Norge. Bare Tromsø har akseptabelt fremmøte, på henholdsvis 85 prosent til utdanningen for trinn 1-7 og 100 prosent for utdanningen for trinn 5-10. Det nye Nesna, Mo i Rana, kommer svakest ut (30 og 45 prosSent), svakere enn Samisk lærerutdanning som har 42 og 50; ellers har Bodø 48 og 57, mens Alta har 56 og 68. Alle ti tilbud ligger altså under 70 prosent. NLA i Bergen er i dette perspektivet en nord-norsk institusjon med 37 og 60. Ellers er det småstedene Sogndal, Stord og Volda som har liknende problemer.

Det samlede fremmøtet for trinn 1-7 i Nord-Norge er 81 studenter, det inkluderer samisk lærerutdanning. Med et frafall på 40 prosent gir dette snaue 50 lærere om fem år. Antallet kommuner er 80, slik at man bare har ca. 0,6 ny lærer pr kommune, eller sagt på en annen måte: Hvis den naturlige avgangen er én lærer pr kommune, har man bare folk til å erstatte litt over halvparten.

Lektorutdanningene

Når det gjelder de såkalte integrerte lektorutdanningene for trinn 8-13, er ikke den foreliggende tabellen like enkel å forholde seg til, fordi det i tabellen ikke fremgår hvilke typer tilbud det er tale om. Fremmøtet på disse utdanningene er dessuten av mindre interesse, fordi mange lærere for disse klassetrinnene utdannes gjennom fagstudier pluss praktisk-pedagogisk utdanning.

Problemet er ikke lave søkertall

Problemet er ikke at man ikke har nok søkere. Problemet er at regjeringen rasjonerer tilgangen på lærere, ved å stille opptakskrav (3,5 i snitt og 4 i matte) som ikke er bærekraftige.

De åpenbare tiltakene er: Senk opptakskravene, og gjør masternivået frivillig, i hvert fall for utdanningen for trinn 1-7. Men man må helt sikkert importere søringer. Som et insentiv for import har jeg foreslått en ‘lærernorm for utkantene’: 20 prosent høyere lønn, stigende til 50 prosent høyere etter fem år ved skoler som har mer enn en viss andel ufaglærte. Pengene kan tas fra den lærernormen KrF tvang gjennom, og som er en norm for byene og det sentrale østlandsområdet, hvor man stort sett har brukbar lærerdekning. Som et supplement kan man gi lærere som jobber ved de skoler som omfattes av normen, fortrinnsrett til stillinger i et par kommuner, som de selv velger, i sentrals strøk.

Men nå må det snart bli slutt på at det er en aldrende søring som er den eneste som skriver om dette. Universitetet i Tromsø utredet lærersituasjonen i Nord-Norge for drøye 40 år siden, som et tiltak innen det ansvar man da mente å ha for landsdelen. Nå er tiden inne til å gjøre dette på nytt – fortrinnsvis sammen med Nord Universitet – hvis man da ikke har lagt til side sitt landsdelsansvar.