Tvilsomme framskrivninger fra SSB gjør rekrutteringen til læreryrket vanskelig

Søknaden til lærerutdanningen for trinn 1-7 har falt med 22 prosent på to år. I Bodø er nedgangen på 40 prosent fra i fjor til i år.

Tallene for søkningen til høyere utdanning foreligger nå. Jeg er mest opptatt av tallet for lærerutdanningen for trinn 1-7, siden høyere trinn i stor utstrekning også får lærere via fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning.

Det tallet man oppgir for nedgang i søkning for GLU 1-7, er selvfølgelig korrekt – nedgangen er på 8,9 prosent. Men når det samtidig har vært en økning i den generelle søkningen på 2,2 prosent, taper utdanningen terreng med hele 11,1 prosent.

Les også: Samordna opptak 2021: Ingen av lærerutdanningene er på topp 10

Et klarere bilde av de dystre tallene får man dersom man tar utgangspunkt i den prosentandel av den totale søkermassen som søker GLU 1-7. Dette prosenttallet var 1,896 i 2019, sank til 1,654 i fjor, og årets tall er 1,474. Ser man differansen mellom tallet for 2019 og årets tall, i forhold til tallet for 2019, viser det seg at nedgangen har vært på hele 22 prosent. (Hvis man bare ser på søkertallene for GLU 1-7, og ikke ser dem i relasjon til den generelle søkningen, er nedgangen fra 2630 til 2272, som er 14 prosent.)

Dette er alvorlig når det allerede er slik at lærerdekningen er svakest på trinn 1-4. Ifølge grunnskolestatistikken er det der 4,4 prosent ufaglærte.

Departementets forklaring på nedgangen i søkning til lærerutdanning lyder slik: «På grunn av koronapandemien har det vært vanskelig å drive aktivt rekrutteringsarbeid opp mot elever i videregående skole for å få flere til å søke en lærerutdanning.»

Neste år går det vel saktens an å ta opp igjen rekrutteringsarbeidet. Det kan imidlertid bli tungt, ettersom departementet i en pressemelding 15.3. publiserte en tabell som viser at det i 2030 vil bli et overskudd på over 20.000 lærere i grunnskole og studieforberedende retninger i videregående skole, hvorav over 4000 grunnskolelærere. Dette var basert på framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå, som statsråden omfavnet, fordi de kunne brukes for å forsvare hans opptakspolitikk: «Hverken gjennomføringstallene eller SSBs framskrivning er argumenter for å senke kravene, snarere tvert om et argument for å beholde dem.»

Statsråden tok ikke hensyn til at SSB utstyrer seg med skylapper når de framskriver. Byrået hadde riktignok i en kommentar (men ikke i tabellene) tatt hensyn til at det i år nesten ikke utdannes lærere. Men effekter av den såkalte avskiltingen og koronasituasjonen var ikke med i beskrivelsen av utgangssituasjonen. Og byrået minnet ikke om at de stort sett tar feil ved framskrivinger – for ikke mange år siden hadde man to, som anslo lærermangelen i 2020 til 12-15000.

Heller ikke departementet tok hensyn til disse faktorene. Tvert i mot: Man presterte i sin tabell å legge til grunn at lærermangelen var 128 i 2020 (den var ifølge grunnskolestatistikken minst 20 ganger så stor), og at det allerede i 2025 ville bli et overskudd på 200 lærere (selv om avskiltingen blir avlyst, vil det kunne bli et underskudd på 6000).

I rekrutteringskampanjer må altså departementet kjempe mot både byråets tall, og sin egen ukritiske presentasjon av dem. Potensielle søkere, eller deres nærmeste, som påvirker dem i valg av yrke, vil feste seg ved disse tallene, og ikke spredte forsøk, bl a fra meg, på å problematisere dem. De vil også merke seg at lærerne stort sett kommer dårlig ut av lønnsforhandlinger. Og noen vil kanskje huske at selv etter at koronaen ble dominert av mutasjoner som smittet også blant barn og unge, ble ikke lærerne prioritert ved vaksineringen.

Lærerutdanner Bjarnø ved OsloMet sier til Khrono at SSBs framskriving hadde «den verst tenkelige timinga». Men hun gir seg ikke: «… flere må snakke opp læreryrket. Jeg appellerer til alle som har mulighet, til å bidra til å løfte de flotte gode, ja rørende og motiverende, eksemplene fra skole og lærerutdanning fram i lyset.» Det hjelper bare så lite, når departementet har omfavnet SSBs framskriving fra helvete. Mot dårskap kjemper selv gudene forgjeves; mot byråets og departementets tvilsomme tall har lærerutdannere lite å stille opp med.

Størst lærermangel i nord

Lærermangelen i Nord-Norge vil ikke bli avhjulpet. Der er mangelen på trinn 1-4 allerede 7,3 prosent i Troms og Finnmark – nesten det dobbelte av landsgjennomsnittet. Ved de fire studiestedene i Nord-Norge er antallet førstevalgsøkere falt fra 209 i 2019 via 186 i 2020 til 174 i år, en nedgang på 17 prosent over to år, 3 prosent høyere enn for landet som helhet.

Frammøtet ved studiestart (et aspekt som statsråden fokuserer i sin kommentar) har i Nord-Norge vært drøye 40 prosent av antall førstevalgsøkere. I fjor var fremmøtet 77, i år kan man vente ca 60. Hvis de fordeler seg som i fjor vil det møte 10 i Bodø, 14 i Mo, 24 i Tromsø, og 22 i Alta. Situasjonen er gledelig i Alta, men nærmest prekær i Bodø, hvor antallet førstevalgsøkere er falt med 40 prosent, fra 40 i fjor, til 24 i år.