Mildt kjettersk om læreryrket, historisk og oppbyggelig om lærerlønn

Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, refererte i sitt innlegg på Utdanningsnytt, «Lærer uten godkjent utdannelse», en tekst fra 1874, med synspunkter på læreryrket. Han avslutter med en kortversjon av noe han skrev i Klassekampen 21.4., blant annet en bekymring for at det i tariffsystemet finnes en egen kode for «lærer uten godkjent utdanning», men ikke noen kode for blant annet «lege uten godkjent utdanning».

Når det ikke er noe som heter «lege uten godkjent utdanning», mens den tilsvarende formulering brukes om lærere, skyldes det at det å være lærer i mange tilfeller er en nokså alminnelig virksomhet, bortsett fra blant annet i realfag på videregående skole, og fremfor alt i den første lese- og skriveopplæringen – i denne opplæringen kan man ikke bare ligge en lekse foran.

Lærer vs sykepleier

At det å være lærer er en alminnelig virksomhet, ser man kanskje klarest ved en sammenlikning med sykepleie. For å se forskjellene er det tjenlig å sammenlikne utdanningene. Med unntak av pedagogikk består lærerutdanningen av de samme fagene som i videregående skole, og lærerpraksis har lærerstudentene observert i ca. 13.000 timer mens de var elever.

Les: Foreldrestøtte til lærerstreiken på første skoledag

Sykepleiere studerer helt nye fag, og praksisdelen er så omfattende (halvparten av studietiden) fordi de må beherske mange prosedyrer. Sykepleiere har heller ikke 13.000 timers observasjon av yrkesutøvelsen bak seg når de starter – så syke kan de umulig ha vært når de kommer inn på utdanningen. Vekten på praksis er så stor fordi noen av prosedyrene man må beherske, kan skade pasienten dersom man gjør feil. Det skal mye til å gjøre tilsvarende feil som lærer.

Teksten Jambak refererer, skrevet av Jacob Aars, som sammen med Peter Voss grunnla Aars og Voss skole i Oslo, sies å levne dagens lærere lite håp, «… for skoletjenesten skaffer hverken jordiske skatter eller høy anseelse i verden».

I disse lønnskamp-tider er det da på sin plass å sitere en enda mer fremtredende historisk skikkelse, statsminister Johan Sverdrup, som ti år etter Aars skrev et åpent brev til sin kirkeminister Elias Blix (teolog, professor i hebraisk, men bedre kjent for fedrelandssalmen, «No livnar det i lundar» og «Eg veit meg eit land»), der han skisserer det som ble grunnlaget for skoleloven av 1889 og dermed langt på vei grunnlaget for dagens skole. Her heter det, i punkt fire (gjengitt i moderne språkdrakt etter Høigård og Ruges skolehistorie): «Lærerlønningene må bringes opp til en høyde som svarer til lærerkallets høye betydning.»

Forhandlingsretten

Som kjent ga en annen teolog, Kjell Magne Bondevik, fra seg statens forhandlingsrett med lærerne, så det nytter ikke for Jonas å skrive til sin kunnskapsminister. Men kanskje burde han skrive til KS, og ta tilbake forhandlingsretten? Da kunne det kanskje skje noe med lønna.

Da ville det ikke lenger være så aktuelt å synge noe fra fedrelandssalmen som fremtrer som deprimerende relevant hva angår dagens lærerlønn: «Vaart Heimland i Myrker lenge laag, Og Vankunna Ljoset gøymde».

Nei, da kunne man istemme (fra femte vers, som ikke synges så ofte): «Og Morgonen rann, og Myrkret kvarv, Som lenge vaar Lukka skygde …»