Bruker 14 millioner på nye kartleggingsprøver

Femten 2.-klassinger tripper overraskende stille rundt i et klasserom på Solheim skole i Lørenskog. I hver av de tre vinduskarmene står en kunstig potteplante, langs en vegg henger ballonger med fødselsdatoene til elevene. Elevene i 2A har fått utdelt hver sin ordlapp med «jente», «kjølig», «skravle» med flere og skal finne klassekameraten med synonymet; «pike», «kaldt», «snakke».

– Når dere har funnet riktig partner, kan dere finne frem læringsbrettene deres og skrive to setninger med hvert av ordene, sier Gro Hareide Breen, kontaktlærer i klassen.

Elevene finner ordpartnerne sine, henter hvert sitt nettbrett og skriver setninger: I dag er det kjølig. I går var det kjempekaldt.

Breen er også klassens matematikklærer. Hun har jobbet som lærer i 22 år og har gjennomført sin dose med kartleggingsprøver.

– Prøvene er gode. De er med på å rette blikket mot viktig kompetanse elevene trenger. Vi er heldige som har god tilrettelegging, men det er ikke så lett å få til på alle skoler. Jeg tror det er viktig å disponere ting sånn at man kan sette inn støtet så tidlig som mulig, sier Breen.

Manglende effekt

Over ti år har gått siden de første nasjonale kartleggingsprøvene i regning for småtrinnet ble tatt i bruk. Prøvene var ett av tiltakene for tidlig innsats da de ble gjennomført for første gang i 2009. Prøvene har som hensikt å finne elevene som trenger ekstra oppfølging.

– Bruken av kartleggingsprøvene har endret seg i løpet av disse ti årene. I starten fikk resultater og rangering mye oppmerksomhet. Vi har dreid søkelyset over på at dette er kartlegging av elever og noe vi skal bruke i undervisningen, sier Gro Hareide Breen.

Kartleggingsprøvene brukes til såkalt vurdering for læring: Hva kan eleven, og hvordan bør videre undervisning legges opp?

Ikke bare vite, men handle

– Det holder ikke å vite om elevene som strever. Man må gjøre noe med elevene også, sier Guri Nortvedt.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Derfor må vi begynne å planlegge veiledningsmateriellet allerede nå. Hvordan skal det se ut slik at det hjelper lærerne?

Sammen med fire andre forskere på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO utvikler Nortvedt nye kartleggingsprøvene i regning. Arbeidet avsluttes i 2023, men første testgjennomføring av prøvene skjer neste år.

Også i 2012 besluttet Utdanningsdirektoratet at prøvene måtte forbedres. For prøveutviklingsperioden 2012-2014 ble instituttet tildelt 5.625.000 kroner for oppdraget. Denne gangen har de blitt tildelt 14 millioner kroner.

– Koster mye

Prøvene har imidlertid ikke helt hatt ønsket effekt. Nortvedt har forsket på gjennomføringen av de nåværende prøvene. I en forskningsartikkel fra november 2018 skriver hun at flere lærere forteller at de «strever med å tolke og følge opp resultatene».

Forskning på hva som skjer med elevene under bekymringsgrensen, finnes ikke. Man har antatt at andelen elever under bekymringsgrensen vil avta, skriver Nortvedt i artikkelen. Dels fordi undervisningen tilpasses prøvene, og dels fordi lærerne kan bruke prøveresultatene til å forebygge når de kjenner elevenes utfordringer, som Nortvedt bemerker.

Funnene hennes tyder derimot på at andelen ikke avtar.

– Hvorfor lykkes man ikke i å minke andelen under kritisk grense, slik man har antatt?

– Jeg tror det handler om at vi må lage bedre veiledningsmateriell. Ikke om at lærerne ikke har lyst, men at det er vanskelig, sier Guri Nortvedt.

– Kunne man ikke bare laget bedre veiledning til prøven?

– Jo, man kunne lagt all arbeidsinnsatsen på det. Det koster mye å lage nye prøver, men jeg tror de som bevilger penger, ønsker seg nye prøver. Dessuten har vi mer kunnskap om prøveutvikling enn da vi utviklet de forrige prøvene.

– Jeg tror også at man vil flytte noe av arbeidsbyrden med de nye prøvene. Med digitale prøver unngår man at lærere må administrere og rette. De kan heller bruke tiden til å tolke og følge opp, sier Guri Nortvedt.

– Må settes i system

På Solheim skole i Lørenskog sitter Gro Hareide Breen ved et langbord flankert av rektor Umit Kalak og spesialpedagog Beate Ueland.

Breen minnes et nokså informasjonstungt veiledningsmateriell.

– Jeg brukte det mer i starten enn jeg har gjort de siste årene. Jeg husker det som veldig omfattende.

– Når det gjelder kartleggingsprøvene i lesing, hjelper jeg til med å bryte ned veiledningsmateriellet og lager tiltakspakker til småtrinnene, sier Beate Ueland.

Hun er leseveileder og har norsk som spesialfelt.

Når man skal følge opp elevene som trenger det, mener Breen det er vesentlig at forholdene ligger til rette for det.

– Det må være satt i system. Det er veldig viktig at lærerne har støtte fra systemet til å gjennomføre kurs og veiledning i mindre grupper for dem som strever, sier kontaktlæreren.

– Fra førsteklasse skal vi vite hvor elevene står, så vi kan sette inn riktig tiltak, eller henvise videre, sier rektor Umit Kalak.

Og på Solheim er de godt skodd. Skolen har en spesialpedagog til nesten hvert trinn og kan dermed følge opp resultatene tett. Timeplanen er lagt opp slik at alle klassene på 2. trinn har matematikk- og norsktimer samtidig. Det gjør det enklere å samarbeide på tvers og å lage mindre og mer tilpassede grupper. Hvert av klasserommene på småtrinnet har et eget grupperom.

– Det gjør det enklere å få til matematikkkurs eller lesekurs. Vi kan dele de tre klassene i fire, slik at en spesialpedagog har en time med et utvalg elever. Dessuten står ikke læreren alene, men resultatet er et skoleresultat og alle eier utfordringen der. Dermed kan vi hjelpe hverandre og gi tilpasset opplæring på et tidlig tidspunkt, legger Beate Ueland til.

Professor Guri Nortvedt tror det er viktig med en støttende skoleledelse som involverer seg.

– Dette kan være overveldende for nyutdannete lærere. Mange er opptatt av at elevene trenger en læringspartner. Kanskje lærerne også trenger litt støtte?

Politisk beslutning

Det er Utdanningsdirektoratet som har lyst ut oppdraget med å oppgradere kartleggingsprøvene nok en gang.

Marthe Akselsen, avdelingsdirektør for prøve- og eksamenstjenesten i direktoratet, påpeker at oppdraget er politisk besluttet, og at tidlig innsats fortsatt er på politisk agenda.

– Prøvene identifiserer elever som trenger ekstra oppfølging. Til prøvene hører også veiledningsmateriell til skolene, for å sikre at alle elever får med seg førsteopplæringen i lesing og regning. Skolene skal sette inn tiltak for sine elever, skriver hun i en e-post.

– Hvorfor lykkes man ikke med å minke andelen under kritisk grense, slik man har antatt?

– Kartleggingsprøvene er et skoleverktøy. Resultatene rapporteres ikke inn til oss.

På spørsmål om det å bruke 14 millioner kroner på nye prøver er den beste løsningen, svarer Akselsen at «det koster å utvikle denne typen kartleggingsprøver». Hun bemerker at prøveutvikling tar lang tid og involverer mange mennesker.

– Ifølge flere lærere er det er vanskelig å bruke resultater til videre undervisning. Hva gjør dere med det?

– Vi skal samarbeide med skolene om det nye veiledningsmateriellet slik at skolene får best mulig støtte i oppfølgingen med elevene.

– Prøvearbeidet foregår til 2023. Er man i mellomtiden prisgitt samme prøver, som ikke har gitt ønskede resultater?

– Vi reviderer prøvene og veiledningene jevnlig, samtidig med at vi er i gang med å utvikle nye digitale kartleggingsprøver. Disse vil bli ferdige i 2022, avslutter Akselsen.

Annen prøve, samme utfordring

Ann Elisabeth Gunnulfsen, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, forsker på hvordan norske skoler håndterer sentrale politiske intensjoner.

Hun har ikke forsket på kartleggingsprøvene, men på nasjonale prøver. På bakgrunn av doktoravhandlingen sin har hun og seniorforsker Astrid Roe i et innlegg på Utdanningsnytt.no tatt til orde for at lærere og skoleledere trenger mer kunnskap om hvordan de kan bruke prøveresultater i videre undervisning. I avhandlingen fra 2018 fant Gunnulfsen nemlig at det er et gap mellom intensjon og realitet.

– Det viser seg utfordrende at de nasjonale prøvene har en todelt intensjon. Myndighetene ser hvordan det står til, og så stopper det ofte litt opp der. Dessuten har styringsintensjonen en tendens til å legge seg som en skygge over den pedagogiske intensjonen, sier hun

Manglende kunnskap

Nasjonale prøver skal gi kunnskap om elevenes ferdigheter i det aktuelle faget, og så skal resultatene brukes til «underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet», ifølge Utdanningsdirektoratets formålsparagraf.

I doktoravhandlingen undersøkte Gunnulfsen blant annet hvordan lærere og skoleledere på ungdomsskolene i en relativt stor norsk kommune brukte resultatene fra nasjonale prøver. Samtidig som nesten halvparten av de spurte lærerne mente de sørget for målrettet oppfølging av egne elever, var også halvparten av lærerne «enige eller svært enige i at de savnet kunnskap om hvordan de skulle bruke resultatene i lesing».

I innlegget på Utdanningsnytt påpeker Roe og Gunnulfsen at manglende kunnskap om nasjonale prøver og hvordan resultatene kan brukes videre, kan være en mulig forklaring.

– Man må jobbe med hvordan resultatene kan brukes som pedagogiske verktøy, og ikke bare til å lage resultatlister og ligatabeller over skoler, sier Gunnulfsen.

– De nasjonale prøvene er nyttige til å identifisere elever med ekstra utfordringer både i regning og lesing, men å bruke resultatene til å differensiere undervisningen, som det står i intensjonen, viser seg ofte å være mer utfordrende.

Forandring fryder

Tilbake til Solheim skole og kartleggingsprøvene i regning. Disse prøvene har ingen todelt intensjon slik som de nasjonale prøvene, men er kun ment for å fange opp elevene som trenger ekstra oppfølging.

Umit Kalak, rektor ved Solheim skole, tror det er viktig at kartleggingsprøvene fornyes ettersom grunnlaget endres med fagfornyelsen.

Han husker at en del ord som ble brukt i de første prøvene var litt vanskelige, men at disse ble byttet ut da prøvene ble endret i 2014. Han ser for seg at de nye prøvene blir enda mer språklig tilpasset dagens barn.

Gro Hareide Breen husker at de første kartleggingsprøvene var i svart-hvitt, og at en del av barna slet med å tolke bildene. Hun var derfor glad da de nye prøvene kom i farger.

– Det eneste som har irritert meg litt med kartleggingsprøvene i regning, er at elevene får veldig knapp tid. De har kanskje ikke helt tatt høyde for at de minste elevene lettere mister konsentrasjonen.

Hun understreker at hun liker prøvene. Samtidig forteller hun at det finnes andre kartleggende verktøy, som underveiskartlegginger i læreverkene.

– Sånn sett kan det kanskje være noen som sier at behovet for kartleggingsprøver ikke er like stort. Jeg synes imidlertid prøvene er gode, og resultatene har vært praktiske å bruke i samarbeid med andre instanser, slik som pedagogisk-psykologisk tjeneste, og en fin dokumentasjon overfor foreldre.

Den viktige mestringsfølelsen

Nå skal altså prøvene forbedres. For første gang skal kartleggingsprøvene gjøres digitale. Med det håper man å gi lærerne mer tid til etterarbeid.

UiO-professor Guri Nortvedt mener også det er viktig å tenke på skolehverdagen, og påpeker at det er knapt med ressurser mange steder. Hun tror mer av det veiledende materiellet bør handle om differensiering, altså opplegg som gjør at elever kan jobbe med oppgaver tilpasset sitt nivå.

– Vi må tenke på ting som kan gjøres innenfor klasserommets ramme i større grad enn i dagens veiledningsmateriell, sier hun.

Også prøvene i seg selv endres. Forskerteamet besøker utvalgte skoler og tester oppgaver på elever. Deres innspill har vært svært nyttige, ifølge Nortvedt.

– Prøvene skal brukes på skoler med mye utstyr, med lite utstyr, av elever som har norsk som morsmål og som er i ferd med å lære norsk. Mange kan ikke lese i 1. klasse, derfor prøver vi å lage tekstfrie oppgaver.

– Ikke alt kan måles i en prøve. Strategier er for eksempel vanskelig å kartlegge. Vi får ikke skikkelig tak på hvordan elevene resonnerer, men vi kan lage oppgaver som kan løses på forskjellige måter, og dermed få en pekepinn, forteller Guri Nortvedt.

– Laget for dem som strever

Selv om forskerne lager prøver for både 1. og 3. trinn, skal bare én av dem være obligatoriske. 3. trinn skal gjennomføre de kommende kartleggingsprøvene på høsten, og slik blir det i realiteten en kartlegging av landets andreklassinger. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemålene for 2. trinn.

Nortvedt forteller at prøvene er prøver der mange skal få til mye. For samtidig som elevene som sliter skal fanges opp, skal også disse elevene mestre en del av oppgavene.

Derfor finnes det en såkalt takeffekt, også for 2014-prøvene, hvilket vil si at mange elever vil få til alt på prøven. At de sterkeste elevene kan mye mer enn hva prøvene måler, kan være vanskelig for skolene å skjønne, tror Nortvedt.

– Men det er viktig å huske at prøvene ikke er laget for dem, men for dem som strever.