Tok mobbe-kartlegging opp i Stortinget:
– Vi må bort fra standariserte skjema og gi lærerne tid til å følge opp elevene

– Jeg reagerer på hva elevene blir bedt om å svare på i Spekter-undersøkelsen, det setter dem i en nesten umulig situasjon. Og jeg reagerer på at Høyre bruker slike standariserte, nasjonale kartlegginger som tiltak og sannhetsvitne for om mobbetiltak fungerer, sier stortingsrepresentant for Senterpartiet, Marit Knutsdatter Strand.

Søndag fortalte Dagsavisen om undersøkelsene Spekter og Innblikk.

Undersøkelsene er et resultat av et oppdrag Kunnskapsdepartementet ga Utdanningsdirektoratet da Erna Solberg dannet regjering i 2013.

Hensikten var å tilby skoler og skoleeiere ekstra hjelp til å redusere mobbingen gjennom målrettede tiltak.

I undersøkelsene blir elever fra 3. trinn i barneskolen og ut videregående skole bedt om å peke ut mobbere i klasser og rangere hvem av klassekameratene som er mest og minst populære. Undersøkelsen er ikke anonymisert, og krever ikke foreldre-samtykke.

Skjemaene er laget av Læringsmiljøsenteret (LMS) ved Universitetet i Stavanger og initiert brukt i skolen siden 2014 av Utdanningsdirektoratet (Udir) gjennom Læringsmiljøprosjektet.

– Slike kartlegginger blir en sterk forenkling av virkeligheten og jeg opplever at de blir brukt for å bøte på at lærerne ikke har kapasitet til å følge opp elevene tett og avdekke dette på andre måter, sier Knutsdatter Strand.

– Må ha kunnskap

Hun sier hun har vært i kontakt med både foresatte og lærere som reagerer sterkt på undersøkelsene. I dagens budsjettbehandling på Stortinget tok hun opp temaet Høyres representant, Kent Gudmundsen.

– Setter Høyre i gang slike kartlegginger kun for egen del, eller hvilken nytte har de for lærere og elever? spurte Knutsdatter Strand.

– For Høyre er det viktig at vi har god kunnskap om både innholdet og situasjonen i barnehager og skoler for at vi skal kunne målrette innsatsen og ressursene og sikre et godt tilbud til barn og unge i hele oppvekstløpet. Hvordan man kartlegger og hvordan spørsmålene er utformet er først og fremst et faglig spørsmål, ikke et politisk, svarte Gudmundsen.

– Jeg er mer opptatt av prinsippet, at man skal ha kunnskap om barnehager og skoler, enn selve innretningen på undersøkelsene. Det kan forskerne diskutere seg imellom.

Det svaret provoserer Knutsdatter Strand.

– Det er skremmende at Høyre ikke vil gå inn i debatten og ta ansvar for det de selv har satt i gang, og hvilke konsekvenser disse har for lærere og elever. Etiske vurderinger må ligge til grunn også for politikk i Storting og regjering, men de vurderingene virker ikke Høyre å ville gå inn i, skriver hun i en e-post til Utdanningsnytt.

– Utvikling i feil retning

– Jeg vil vite hvorfor man bruker slike skjemaer og hvorfor lærerne som har lite tid fra før, skal få enda mer tid spist om av disse kartleggingene. Det er på tide at lærerne får bruke tiden sin til å jobbe med elevene og få tilliten de trenger for å jobbe med slike komplekse problemstillinger, sier hun.

– Kan ikke en kartlegging avdekke hva læreren faktisk bør arbeide med?

– Det har vi tiltro til at læreren vil avdekke om de har nok tid og ressurser. I stedet er det blitt slik at skoler kjøper inn standardiserte verktøy, som er påført dem fra kunnskapsdepartementet og Udir. Det er en utvikling i feil retning.

– Hva vil Senterpartiet gjør for at lærerne skal få mer tid?

– Vi vil avvikle norsk deltakelse i Pisa, gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver, og vi vil ha en evaluering av kvalitetsvurderingssystemet. Det har vi etterspurt lenge.

– Vil det være nok?

– Det er i alle fall steg i riktig retning, og et viktig grep fra nasjonal hold. Men dette handler også om kommuneøkonomien. Fylkeskommuner og kommuner har ikke råd til å ansatte nok lærere. Nå ser vi igjen at det kuttes i mange kommuner. Det ansvaret ligger hos regjeringen som ikke prioriteres kommuneøkonomien i tilstrekkelig grad.