I dagens spørretime stilte stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) spørsmål til nyutnevnt kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande (V) om bruken av de omstridte smilefjeskartleggingene av barn, som Høgskolen Innlandet står bak.
Toppe hevdet at det hun kalte «sutre- og smilefjeskartlegging», av flere hundre tusen barn i Norge og Danmark, har ført til at både lærere og foreldre har reagert. Hun sa at flere mener spørsmålene er krenkende. Toppe la til at eksperter på barns psykiske helse kaller kartleggingsverktøyet for strukturell mobbing og mener at det er en form for mishandling av barn. Toppe viste til uttalelser i Dagsavisens reportasjer.
Hennes spørsmål til Grande var: - Vil statsråden sette en stopper for slike kontroversielle kartlegginger rettet mot skole- og barnehagebarn?
Grande åpen for forbedringer av metode
Grande svarte at skole- og barnehageeier selv bestemmer om de vil ta smilefjeskartleggingene i bruk. Det ligger innenfor deres handlingsrom. Samtidig sa hun at skole- og barnehageeiere ikke fritt kan velge karleggingsmetode, men må holde seg innenfor gjeldende rettslige rammer og regler for personvern og taushetsplikt.
Statsråden sa videre at Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å se på alternative metoder for kartlegging av barn på 1. til 4. trinn. Hun håper å kunne presentere nye kartleggingsmetoder til høsten.
Toppe fikk ikke noe løfte om at Grande vil sette en stopper for smilefjeskartleggingene, men statsråden er "åpen for klare forbedringer av de metodene som har vært brukt".
Må holde seg innenfor rettslige rammer
– Undersøkelsen fra Høgskolen Innlandet som Toppe viser til, er en undersøkelse som skole- og barnehageeiere har tatt i bruk på eget initiativ. Det ligger innenfor det lokale handlingsrommet å gjennomføre ulike undersøkelser i skoler og barnehager, så lenge skole- og barnehageeiere holder seg innenfor de rettslige rammene. Det kan for eksempel være regler om personvern og taushetsplikt, sa Grande.
Statsråden sa at hun forventer at skole- og barnehageeiere nøye vurderer ulike dilemmaer og problemstillinger knyttet til slike undersøkelser.
– Jeg mener generelt at det er viktig med gode kunnskaper om hvordan de yngste barna opplever skolehverdagen sin. Vi må vite om de trives og om de har det bra. Vi må også vite om de har det bra sammen med vennene sine og sammen med de voksne.
Elevundersøkelsen gjelder elever fra femte trinn til tredje trinn på videregående. Der kan man si sin mening om trivsel og læringsmiljøet. Dette er en undersøkelse som er viktig for å utvikle læringsmiljøet på hver enkelt skole.
Mangler kunnskap om de yngste
Grande sa at det ikke finnes tilsvarende undersøkelser for de aller yngste barna. Ifølge Granavolden-plattformen ønsker regjeringen at de yngst barna skal få gi tilbakemeldinger om egen skolehverdag.
Grande viste til artikkelen i Dagsavisen da hun innrømmet at det er vanskeligere å lage en undersøkelse rettet mot de yngste elevene enn de som er eldre og som kan lese og skrive godt.
– Det er derfor viktig at vi har en god faglig debatt om hvordan vi kan få pålitelig informasjon om de yngste barnas trivsel og læring, uten at undersøkelsen går på bekostning av barnas personvern og integritet, sa statsråden.
Barn må kunne reservere seg
Grande presiserte at elevene må vite hva de deltar på, når de er med i undersøkelser.
– Barna må få mulighet til å uttrykke sin mening, på en selvstendig måte. Men de må også kunne reservere seg mot å delta. Det innebærer at barna får vite hva undersøkelsen skal brukes til. Det er derfor for tidlig å si hvordan en eventuell annen form for undersøkelse av skolemiljøet til elever på 1. til 4. trinn vil se ut, sa hun.
Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å utrede metodiske, juridiske og etiske problemstillinger knyttet til gjennomføringen av en undersøkelse blant de yngste. Denne skal etter planen legges fram til høsten.
Toppe viste til råd fra lærere
Toppe bemerket at statsråden viste til at skole- og barnehageeier selv tar avgjørelsen om å ta i bruk kartleggingsverktøyet. Men hun mener det ligger en bekymring i at mellom 500.000 til 600.000 barn i Norge og Danmark er kartlagt med dette verktøyet.
– Nå har vi fått veldig klare råd fra lærerorganisasjonene, Lærerprofesjonens etiske råd og barnepsykiatere om at spørsmålene er stilt på en måte som gjør at barnets selvfølelse utvikles i feil eller negativ retning. Da vil jeg gjerne vite hva statsråden selv mener om dette og hva slags råd hun vil gi, selv om avgjørelsen skal tas lokalt.
Grande svarte at det ikke er sånn at kommunene fritt kan finne på hva de vil gjennomføre av kartlegginger og registrering av opplysninger.
– Vi har et helt klart lovverk både når det gjelder personvern og hvordan vi behandler barn i dette landet. Men jeg synes samtidig det er viktig at vi er med på å utvikle de gode metodene for at barn skal få lov til å fortelle om sin hverdag, sa hun.
Grande la vekt på barnekonvensjonen
Grande viste til barns rettigheter i barnekonvensjonen.
– Jeg har brukt store deler av livet mitt på implementering av barnekonvensjonen, der barn skal få komme til orde og deres mening bli hørt. I Norge lar vi for eksempel barn få være med på å påvirke hvem av foreldrene de vil bo sammen med etter en skilsmisse. Norge har løftet barn som egne borgere, og individer med egne meninger, de siste hundre årene. Vi har vært fremst på barnelovgivningen, sa hun og la til:
– Jeg synes det er viktig å utvikle metoder for å høre barn. Da må vi prøve oss fram og evaluere etterpå hva som går bra og hva som går dårlig.
Toppe mener metoden er rystende
Toppe viste til at statsråden presiserte at selv om skole- og barnehageeiere bestemmer om de vil ta et bestemt kartleggingsverktøy i bruk, står de ikke helt fritt.
– Mitt ønske er at statsråden er tydelig og bidrar til å sette en stopper for denne typen kartlegging. Så er jeg helt enig med statsråden i at vi må finne metoder for å kartlegge hvordan de minste barna har det i skoler og barnehager. Men aldeles ikke på denne måten som jeg mener er ganske rystende, sa Toppe og la til:
– Jeg synes det er rart at dette har pågått så lenge og at det først blir en sak når foreldre gjøres oppmerksomme på hva som egentlig skjer. Jeg håper den nye statsråden vil gjøre det hun kan for at denne typen kartlegging opphører i Norge og at man klarer å utvikle en bedre metode for kartlegging av barn, dersom det trengs.
Til det svarte Grande: – Det er akkurat derfor vi har satt i gang utredningsarbeidet, for å finne fram til nye metoder, som jeg håper vi kan legge fram til høsten.
Skal evaluere seksårsreformen - må lytte
Grande la til at Stortinget har bedt om en evaluering av seksårsreformen.
– Da har vi behov for at barn kan fortelle hva som er bra og dårlig i skolehverdagen. Det betyr at vi må finne gode metoder og prøve nye metoder. Jeg er åpen for at det finnes klare forbedringer av de metodene som har vært brukt. Nå håper jeg vi skal klare å finne fram til metoder som medfører at barn skjønner hva de er med på og der personvernet deres blir ivaretatt. I tillegg må de voksne få vite hva de skal bidra med.
