Dette er smilefjes-saken

Kan fem-seksåringen din bli sint på skolen? Eller streve med å sitte stille. I så fall skal barnet ditt sette surefjes på seg selv.

Slik startet saken Dagsavisen slo opp den 20. januar i år. Der fortalte de om skoleutviklingsprosjektet utviklet av Høyskolen i Innlandet (HINN) og professor Thomas Nordahl, som blant annet omfatter en kartleggingsundersøkelse der elever skal evaluere seg selv med sure- og smilefjes. Foresatte og lærere svarer også på undersøkelsen. Undersøkelsen er

Ifølge forskerne skal den omfattende kartleggingen, der både elever, lærere og foreldre deltar, øke lærernes kompetanse og føre til mer faglig og sosial læring hos elevene.

Men ifølge Lærerprofesjonens etiske råd Norge er kartleggingens innhold langt over streken. De mener flere spørsmål kan virke krenkende og «utvikle barnets selvfølelse i negativ retning». De får støtte av overlege Stein Førde og professor Trond H. Diseth. De omtaler undersøkelsen som en form for mishandling i barn i et intervju med Dagsavisen den 21. januar i år.

Mener barna håndterer spørsmålene

Professor Thomas Nordahl har avviser kritikken. Han mener små barn håndterer kartleggingen, og at de setter pris på å bli spurt.

- Barna opplever å bli tatt på alvor og gis anledning til medvirkning i tråd med nasjonale føringer både i Norge og Danmark, sa Nordahl i et intervju med Dagsavisen den 20. januar.

– Fordelen er at ingen ser hva barna svarer. De er 100 prosent anonyme. Spørsmålene er formulert slik at vi mener små barn er i stand til å håndtere dette, sier Nordahl, og viser til Norsk senter for forskningsdata (NSD) og EUs personvernforordning GDPR med skjerpede krav til datasikkerhet og krav om anonymitet, sa Nordahl.

Lærere nektet

Foresatte har også reagert på metode og innhold i undersøkelsen, og lærere i Harstad har nektet å gjennomføre kartleggingen. Den er en del av prosjektet "Kompetanseutvikling Sør-Troms", som er satt i gang i seks kommuner i Sør-Troms.

- Flere tillitsvalgte mente det virker som elevene tidlig skal lære seg å regulere følelsene sine, og satte spørsmålstegn ved om det virkelig er noe vi ønsker, uttalte leder for Utdanningsforbundet i Harstad, Morten Rennemo til Dagsavisen.

Han hevder kommunen truet med å bruke styringsretten til å gjennomføre undersøkelsen.

Det avviser kommunalsjefen og skolesjefen i Harstad til Utdanningsnytt. Men skolesjef Vidar Larsen sier at "Dersom undersøkelsen skulle være helt frivillig å delta på, så kunne beslutningsgrunnlaget som skolene skulle jobbe med bli svært usikkert."

Professor Thomas Nordahl presiserer at retningslinjene de har gitt kommunene er at det er helt frivillig å delta.

Representasjon

I et intervju med Dagsavisen ga leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sin støtte til lærerne i Harstad.

– Jeg svært glad for at lærere og tillitsvalgte i kommunene i Troms nå bidrar til å få dette fram i offentligheten, sa han.

Handal tok også opp mangelen på lærermedvirkning.

– Vi har lenge vært kritiske til at lærere og deres tillitsvalgte ikke involveres godt nok i prosessene som fører til valg av utviklingstiltak og pedagogiske metoder, sa Handal.

Sitter i faggruppa

Utdanningsforbundet Harstad var imidlertid gitt representasjon i prosjektet, men hadde ifølge lokallagsleder Morten Rennemo, ikke "kapasitet til å møte".

I Hedmark, nå Innlandet, har også Utdanningsforbundets nestleder vært en del av faggruppa til prosjektet "Kultur for læring", som er det tilsvarende utviklingsprosjektet som HINN og Thomas Nordahl har rullet ut i samtlige skoler og barnehager der.

Til Stortinget

Debatten om smilefjes-kartleggingen har også nådd Stortingssalen. Onsdag 29. januar krevde Kjersti Toppe (Sp) at kunnskapsminister Trine Skei Grande setter en stopper for kartleggingen, men Skei Grande ville ikke gi noen slike løfter.

Hun svarte at man mangler kunnskap om de yngste, og at skolene selv har rett til å velge om de vil gjennomføre slike undersøkelser, så lenge de holder seg innenfor de rettslige rammene.