Barn og unge i Oslo trenger PP-tjenesten

PP-tjenesten i Oslo møter årlig omtrent 5000 barn og unge som trenger hjelp og støtte i sin utvikling og skolehverdag. Mange har ulike grader av utviklings- og lærevansker, ofte med samtidige psykiske helseutfordringer. Noen har store og sammensatte lidelser og funksjonsnedsettelser. Så ja! De 12.000 barn og unge i Osloskolen som PP-tjenesten har i oppfølging, trenger oss.

PP-tjenesten er i dag organisert under Utdanningsetatens administrasjon – vel å merke godt gjemt under det som kalles administrativ støttelinje. Har man fulgt med på det siste halve årets kritikk av omorganiseringen av den samme administrasjon, kan man få inntrykk av at de over 200 pedagogene og psykologene som jobber i PP-tjenesten ikke eksiterer. Men det gjør vi! Vi jobber som normalt. Også på rødt nivå. Oslo kommune beskriver oss nå som en av flere nøkkelfunksjoner i viktige samfunnsfunksjoner, og dermed blant fagpersonene som har rett til plass til egne barn i barnehage/skole ved reduserte åpningstider.

Den nasjonale koordineringsgruppen har hele veien gjennom pandemien vektlagt at sektormyndighetene må kommunisere tydelig hvilke tilbud som er åpne, tilgjengelige og trygge i kommunene. Likevel har både ungdom, foreldre til yngre barn som bruker PP-tjenesten, og andre hjelpetjenester vi samarbeider med, kommentert at det er forunderlig at etatsdirektør Marte Gerhardsen og særlig byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen – på pressekonferanser og ellers i media, har glemt å løfte fram for de mange tusen barn og unge i Oslo hva slags hjelp de kan få i PP-tjenesten og at fagfolkene er tilgjengelig som vanlig.

Senest skjedde dette på pressekonferansen om nye korona-innstramminger i Osloskolen den 9. mars. Slike muligheter må brukes til å gi viktig informasjon. PP-tjenesten mangler også fra andre informasjonstiltak.

«Hvorfor står dere ikke på plakaten?» spurte en ungdom som ringte her om dagen, dypt fortvilet. Oslo kommunes digitale plakat om tilgjengelige hjelpetilbud som eleven hadde fått, hadde ikke tatt med alle tjenestene i det kommunale hjelpesystemet som mange barn og unge kjenner godt til, deriblant PP-tjenesten.

Hvorfor er PP-tjenesten viktig?

Vi er den hjelpetjenesten som sammen med skolehelsetjenesten, er tettest på skolene i Oslo og vi kommer først inn når det er bekymringer for barn og unge. Vi erfarer nå gjennom henvendelser fra foreldre, sosiallærere, lærere og skoleledere – og ikke minst gjennom samtaler med barn og unge selv – en stor fortvilelse over tapt læring, over at spesialpedagogiske hjelpetiltak er redusert eller blitt annerledes, og at det mangler ressurser til å sette inn nødvendige tiltak.

Det mest alvorlige er at det nå er en økning av henvendelser relatert til psykiske helseplager, både hos ungdom men også hos yngre barn. Psykiske helseplager kan ofte være indirekte, lite spesifikke og de kan skyldes alt fra nevrologiske utviklingsforsinkelser og vansker og/eller andre fysiske sykdommer, til konflikter i familien, vold og overgrep, mobbing og andre forhold. Nettopp dette er det PP-tjenesten utreder.

Satt på spissen er PP-rådgiverne barnehagebarns og skoleelevers «advokater» både når det gjelder den delen av barnehageloven og opplæringsloven som omhandler det enkelte barns rett til å få identifisert og utredet hva de trenger hjelp med og tilrettelegging for når de strever, og om hva slags hjelp de har rett på. Og det er det som er viktig nå, at vi både får fanget opp de som strever ekstra på grunn av pandemien – og de som hadde større hjelpebehov enn andre før pandemien.

PP-tjenesten har god kunnskap om hvordan man kan snakke med og hjelpe barn og unge når de er engstelige, strever med læring, har vanskelige skolehverdager eller hjemmeforhold. Vi har byomfattende team med lav terskel og som bidrar med hjelp og støtte til de som har psykiske helseplager, er engstelige og sårbare. Vi har også kriseteam som bistår på alle skoler når alvorlige hendelser skjer, for eksempel når et barn eller en ungdom dør.

Det er stor bekymring for barn og unges rettigheter

Det er likevel all grunn til å spørre om Osloskolen, og PP-tjenesten har et godt nok system for ivaretakelse av de mest sårbare elevene i en krisesituasjon. Har vi gode systemer for å sikre etterlevelsen av elevens rettigheter og ikke minst; har vi et godt nok system for rask hjelp og oppfølging til barn, foreldre, lærere, spesialpedagoger og andre ansatte i skolen? Gjennom hele pandemien har PP-tjenesten hatt for få kvalifiserte ansatte til å sikre skolene stabilitet med faste kontaktpersoner.

Les også: Vil ha bemanningsnorm i PP-tjenesten

Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har nylig uttrykt en felles bekymring for om funksjonshemmede barn og unge som har behov for tilpasset oppfølging i skolen og hjelp fra ulike tjenester får oppfylt sine rettigheter under pandemien (Barneombudet 28.02.21).

Mobbeombudet og Elev- og lærlingeombudet i Oslo advarte ansvarlige skolemyndigheter og skoleledelse for kort tid siden om at det oppstår et rettighetsvakuum når det er krise og pandemi. De varslet om brudd på flere og viktige rettigheter elever har i henhold til opplæringsloven, blant annet retten til spesialundervisning og forsvarlig læringsmiljø (VG, 02.12.20).

Tall fra Grunnskolenes informasjonssystem (GSI) viser at en av tre elever som hadde rett til spesialpedagogisk tilrettelegging i skolen, ikke fikk tilretteleggingen de hadde krav på våren og høsten 2020. Kommunerevisjonen i Oslo har undersøkt om oppfølgingen av barn i sårbare livssituasjoner i utvalgte skoler og barneverntjenester i perioden mars til september 2020 har vært tilfredsstillende, og fant at det ikke var satt i system tilpasninger som i tilstrekkelig grad sikret ivaretakelse av elevenes behov (Kommunerevisjonen Oslo, rapport 15:2020).

Laget rundt utsatte barn svekkes

Selv om alle tjenestene jobber så normalt som det lar seg gjøre hver for seg, har de tverrfaglige innsatsene og laget rundt barn og unge som trenger mer støtte enn andre, men også laget rundt lærerne og foreldrene, blitt sterkt svekket under pandemien. Det har oppstått store blindsoner. Vi vet ennå ikke helt hva konsekvensene av pandemien vil bli, men det er grunn til å tro at de som hadde de største vanskene før pandemien, vil streve mest også etterpå.

Det at Norges største PP-tjeneste er plassert inn i en administrativ støttelinje der fokuset er på tjenesteleveranser, nye «rigg», kapasitetsbygging og diskusjoner om hvilken divisjon/avdeling/seksjon som skal ha eierskap til hvilke innsatser, skaper avstand. Fokus på system blir viktigere enn fokus på å utvikle synlige og tilgjengelige tjenester til skoler og elevene, og her har Samfunnsviterne vært konsekvente i at dette er det viktigste oppdraget.

Tverrfaglige innsatser i en utviklingsstøttende by

Trenger vi nye hjelpetjenester for å komme ut av blindsonene? Oppvekst- og kunnskapsbyråden i Oslo har ivret etter å bygge nye hjelpesystem. I tillegg er det et stort fokus på innsatsen Oslo – en traumeinformert by. Intensjonen er god, men det må være lov å stille spørsmål om den traumeinformerte innstillingen slik den er lagt til grunn i Oslos politiske plattform og i alle tildelingsbrev i oppvekstfeltet, er i ferd med å ta oss på avveie.

De fleste barn og unge og voksne som strever, har heldigvis ikke traumer. Vi kan ikke ha et system i Oslo som bare ser noen av barn og unges behov, og vi kan heller ikke ha det slik at noen tjenester går på et minimum av ressurser mens nye systemer bygges ut. Det er det barna og ungdommene som taper på.

Jeg ønsker meg et Oslo - en utviklingsstøttende by, som respekterer alle de lovpålagte kommunale tjenestene, og som ikke setter systemer opp mot hverandre, men bidrar til at systemene settes i stand til å gi den beste hjelpen til de som trenger den, særlig nå under pandemien, men også når den er over.