Utslitte lærere og lærermangel: Hva gjør KS?
Debatt: Det er vanskelig å få øye på hva KS egentlig gjør for å hjelpe skolene i den situasjonen vi er i nå.
Publisert
Pandemien har ført til et annus horribilis for norsk skole.
Nedstengningen og hjemmeskole fra 12. mars var et ekstremt eksperiment. Lærere og ledere strakk seg veldig langt for å gjennomføre på best mulig måte for elevene. Senere kastet alle seg rundt for å håndtere gjenåpningen med et strengt og krevende smittevernregime.
Stadige endringer i regler og veiledninger har vært en enorm belastning på sektoren. Nå, med noen få dager til jul, er situasjonen den at mange lærere og ledere er på felgen.
Les også: Koronasituasjonen sliter ut lærere i Oslo – over 800 er ikke i stand til å jobbe
Vi mangler folk. Ressursene som er bevilget, ser i liten grad ut til å nå frem til skolene. Det nærmer seg et bristepunkt. Folk orker ikke mer. Vi har gjennomført undersøkelser blant våre medlemmer. Og svarene er verdt å dvele ved:
• 9 av 10 rektorer sier at koronasituasjonen og smittevernreglene har påført stor grad av ekstraarbeid.
• Bare 3 prosent sier at dette ekstraarbeidet blir kompensert. Begrunnelsen er at det ikke er penger til det.
• Bare 8 av 100 skoler sier at de har fått dekket utgiftene de har hatt i forbindelse med koronapandemien.
• 2/3 sier de må kutte i neste års budsjett.
Norsk skole var underbemannet i møte med pandemien. Mangel på lærere har vært et problem i årevis. Eller rettere sagt: Det er nok lærere i landet, men det er for få lærere som jobber i skolene.
Den omfattende bruken av ansatte uten lærerutdanning er dramatisk. Bruken av ukvalifiserte i lærerstillinger har vært økende i den siste tiårsperioden. Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert tall som viser at henholdsvis 15 og 21 prosent av de ansatte i lærerstillinger i grunnskolen og videregående skole er uten godkjent lærerutdanning.
Det nærmer seg et bristepunkt. Folk orker ikke mer.
Samtidig sier SSB at vi vil mangle 5654 lærere i 2030. Dette til tross for tiltak som rekrutteringskampanjer, nedskriving av studielån og andre tiltak regjeringen har innført.
Etter at KS overtok forhandlingsretten for lærerne, har ikke kommunesektoren evnet å beholde og rekruttere nok lærere i skolen. KS' manglende evne til å tilby lærerne en konkurransedyktig og rekrutterende lønn er godt dokumentert.
At lærernes lønnsutvikling har vært 15 prosentpoeng dårligere enn andres i kommunal sektor de siste femten årene, er et paradoks. For politikerne vil jo ha flere lærere med lærerutdanning. Ulike regjeringer har prøvd å heve statusen til lærerne på mer eller mindre vellykkede måter.
Les også: Lærerne trenger noen seiere i høst
Nå er lærerne overarbeidet og underbetalt. Arbeidsmiljøloven følges ikke, de får ikke overtidsbetalt og forholder seg til skoleledere som står i en umulig skvis mellom enorme behov hos elever og lærere, og lokale skoleeiere som ikke kan, eller ikke vil, legge penger på bordet.
Etter at KS overtok forhandlingsretten for lærerne, har ikke kommunesektoren evnet å beholde og rekruttere nok lærere i skolen.
Regjeringen sier gang på gang at den skal betale regningen, mens kommunene gang på gang sier at det ikke finnes penger.
Hvorfor tar ikke KS regjeringen på ordet? Her kunne vi ha fått registrert alle koronarelaterte utgifter og sendt regningen til staten. Kommunene kunne også ha prioritert ned andre utgiftsposter, som ikke er like viktige som skole.
Det er vanskelig å få øye på hva KS egentlig gjør for å hjelpe skolene i den situasjonen vi er i nå.
Dessverre er dette en del av et større bilde: Mangelen på kvalifiserte lærere har fått utvikle seg over lang tid, mens KS og store deler av kommunal sektor har sittet stille. Dermed har ikke norske elever fått det opplæringstilbudet de har rett på. Det er mulig KS ikke bekymrer seg over sånt, men stadig flere politikere gjør det.
Alle kriser kan brukes til konstruktiv forbedring. Vi er spent på om KS kommer til å bruke det vi har lært under denne pandemien til å gjøre en bedre innsats for å rekruttere og beholde nok lærere.
