Kommunedirektør vil ikke bevilge pengene som trengs til lærernorm

– Her prøver kommunedirektøren å si nei til et stortingsvedtak, sier Bjørn Sigurd Hjetland, leder i Utdanningsforbundet Bærum.

Han ble forbauset da han så notatet fra kommunedirektør Geir Aga som var stilet til Hovedutvalg for barn og unge i kommunen i slutten av august.

Der skriver kommunedirektøren at lærernormen ikke er innfridd på alle skoler i Bærum, og at det vil koste kommunen 26,2 millioner kroner mer enn den statlige finansieringen å innfri normen i 2021. De pengene mener han kommunen ikke bør bruke og skriver at det «hverken bør tilføres midler eller omdisponeres midler for å innfri lærernormen fullt ut ved alle skoler».

Vil vente på utvalg

Kommunedirektøren mener isteden at kommunen bør avvente behandlingen av en offentlig utredning som har foreslått endringer i opplæringsloven. Ett av forslagene fra dette Opplæringslovutvalget er nemlig å skrote lærernormen.

Problemet er bare at lærernormen per nå er en lovpålagt oppgave kommunene må følge.

– Kommunedirektøren foreslår at politikerne skal bryte forskriften til opplæringsloven fordi det kanskje kan komme en endring på et tidspunkt i framtiden. Det blir som å si at det er greit å kjøre i 140 kilometer i timen på E18 fordi det kanskje blir bedre veier i framtiden hvor det er lov å kjøre så fort, sier Hjetland.

Debatt: Dersom Bærum unnlater å opprette flere stillinger, øker sjansene for at noen lærere heller vil søke seg til Utkant-Norge.

Politikere i Fredrikstad vil bryte lærernormen

Han peker på at politikerne ikke kan se bort fra en forskrift bare fordi den er finansiert i rammetilskuddet og ikke kun med øremerka midler. Han forventer derfor at politikerne skjønner at dette ikke går.

– Vi har et politisk flertall i kommunen som består av partier som sammen sørget for å få vedtatt lærernormen på Stortinget. Om de nå skulle velge å ha et annet standpunkt lokalt i Bærum, ville det forbause meg.

– Usosial profil

Hjetland sier kommunen lenge har prioritert ekstra ressurser til skoler som ligger i mer levekårsutsatte områder. Det betyr at disse skolene oppfyller lærernormen, mens skolene i områder med en befolkning med høyere sosioøkonomisk bakgrunn mangler lærere.

– Etter lærernormen fikk skolene som oppfyller normen beskjed om å redusere bemanningen, så lærerressurser er flyttet fra dem som trenger det mest slik at de andre skolene kan nærme seg normen. Kommunen valgte derfor på eget initiativ å legge seg på en usosial profil og skylde på at minstenormen ikke åpner for sosiodemografisk fordeling. Dette er jo selvsagt bare tøys, sier Hjetland.

Han sier det er trinnene 1-4 som mangler flest lærere.

– Tallene viser manglende vilje til å prioritere de yngste elevene. Det er urovekkende med tanke på ting som lese- og skriveopplæring som vi vet er ressurskrevende. Rektorene gjør så godt de kan, men de føler seg nok bundet på hender og føtter med den svake økonomiske situasjonen i kommunen, sier Hjetland.

Dette svarer kommunen

Kommunaldirektør for velferd i Bærum kommune, Kristin Nilsen, svarer følgende på spørsmål via e-post:

– Hvis politikerne følger kommunedirektørens vurdering, betyr det at Bærum kommune ikke vil oppfylle lærernormen dette skoleåret? Hvis svaret på dette er ja: Lærernormen er lovpålagt, hvorfor mener kommunedirektøren i så fall at den allikevel kan brytes?

«Kommunens administrative ledelse har i handlingsprogrammet for 2021–2024 foreslått at lærenormen finansieres innenfor de rammer som er finansiert av staten, dette i påvente av ny Opplæringslov, hvor lærernormen i «NOU 2019: 23 Ny opplæringslov» er foreslått avviklet i dagens form.

Bærumsskolene oppfyller i høy grad lærernormen, noen skoler ligger litt over og noen ligger under. Jeg vil påpeke at lærernormen begrenser kommunens mulighet til å prioritere ressurser til skoler og klasser som trenger det mest. Dette fremkommer også i Bærum kommunes høringssvar til ny Opplæringslov, der Bærum støtter utvalgets innstilling om å avvikle lærernormen i sin nåværende form. Lærernormen begrenser også skoleledernes mulighet til å tilsette personell med annen faglig bakgrunn. Det er ønsket ved mange skoler for å gi elevene det optimale tilbudet i skolehverdagen, gode forutsetninger for læring og et tilpasset læringsmiljø.

For oss er det viktig å få frem er at en del skoler i Bærum som overoppfyller lærernormen, og at det er det grunner til. Og på den annen side er det skoler som har et elevgrunnlag som krever mindre tilrettelegging og har færre spesifikke behov. Lærernormen tar ikke hensyn til dette.»

– Hvis kommunedirektøren mener at å følge denne vurderingen ikke vil føre til at lærernormen brytes, hvordan skal kommunen oppfylle lærernormen hvis det mangler 26 millioner kroner?

«Det er en statlig underdekning av lærernormen på henholdsvis 26 millioner i 2021 og 36 millioner i 2022. Dette skaper utfordringer for kommunen. En eventuell inndekning vil gå på bekostning av andre grupper. Skal vi oppfylle lærernormen med profesjonslærere ved alle skoler, er det helt nødvendig at staten gir full finansiering av ordningen også i årene fremover.»