Det mangler om lag 850 millioner kroner i friske midler til lærernormen om maksimalt 16 elever per lærer på 1. til 4. trinn og 21 elever per lærer på 5. til 10. trinn fra 1. august 2018. Ill.foto: Erik M. Sundt

Oslo kommune trenger minst 500 lærere, men har planlagt kun 25 nye stillinger

Oslo kommune trenger 500 lærere for å oppfylle lærernormen i år, men har bare planlagt 25 nye lærerstillinger. Verken Bergen, Bærum eller Kristiansand har satt av midler til nye lærerstillinger.

Publisert

Det er satt av 200 millioner kroner til innføringen av lærernormen i år. Lærernormen innebærer et mål om maksimalt 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn og 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn fra 1. august.

Lærernormen

  • De fire borgerlige partiene er enige om å innføre en norm for lærertetthet.
  • Normen skal sikre maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i 5.-10. trinn, i snitt per skole.
  • Lærernormen innføres delvis i 2018, og med full virkning i 2019

Oslo kommune trenger 500 lærere for å oppfylle lærernormen i år. Men kommunen har bare planlagt 25 nye lærerstillinger før de vet hvilket beløp de får fra staten av potten til lærernormen. Revidert nasjonalbudsjett kommer i mai, men Høyres Kent Gudmundsen sier til Utdanning at det kan tenkes at Kunnskapsdepartementet avklarer raskere hvilke kommuner som får nye lærere.

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV) venter at staten tar regningen for de 500 nye lærerne som trengs.

– Rekker dere å ansette nye lærere selv om dere må vente til revidert budsjett i mai for å få vite hvor mye penger dere får?

– Ansettelser skjer normalt i februar eller mars, men vi vil gjøre alt vi kan for å få det på plass i løpet av høsten, svarer hun.

– Allerede høsten 2015 og før Stortinget fattet sitt vedtak, forpliktet byrådet seg til å ansette 200 flere lærer i Osloskolen enn det som følger av ren elevtallsvekst og naturlig avgang. Fra og med 2018 har byrådet oppnådd dette målet. De siste 10 lærerstillingene som blir finansiert i budsjettet for 2018 pluss midler til ytterligere 15 ekstra stillinger med virkning allerede fra 01.01.2018, til sammen 25 lærerstillinger. Dette er en satsing med bakgrunn i byrådserklæringen og ikke noe som er følge av lærernormen, seir Thorkildsen.

Heller ikke kommunene Bergen, Bærum eller Kristiansand har budsjettert med egne kommunale midler til for å oppnå lærernormen i 2018.

 

 

Må vente på signaler

Seksjonsleder for økonomi i Bergen kommune, Christian F. Hjemmen, sier kommunen legger til grunn at de får nødvendige signaler om hvordan normen blir, slik at skolene i Bergen rekker å ansette til skolestart.

Fra høsten 2019 skjerpes lærernormen til 15 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maks 20 elever per lærer i 5. til 10. trinn.

 

Skal fullfinansieres

KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan sier at Stortinget har gitt klare føringer for at lærernormen skal fullfinansieres av staten. Han sier at det mangler om lag 850 millioner kroner i friske midler til lærernormen, og at han håper på om lag 400 millioner kroner i nye midler i 2019.

– 200 millioner kroner nå, forhåpentlig 400 millioner i 2019, men selv da mangler noen hundre millioner kroner. Vil hele lærernormen halte på etterskudd?

– Jeg forutsetter at departementet informerer kommunene om gjennomføringen av normen, slik at disse får tid til å ansette lærere. Det er vesentlig at kommunene har nok informasjon når normen gjennomføres, sier Grøvan.

 

  Stortinget vedtar den endelige finansieringen

 

– Både Bergen og Kristiansand forventer at lærernormen skal fullfinansieres av staten. I budsjettforliket står det at «Budsjettforliket setter av 200 millioner kroner neste år og slår fast at ingen kommuner skal tape på innføringen av lærernormen.» Vil dette med andre ord si at lærernormen skal fullfinansieres av staten? Vil disse midlene bli øremerket?

– Samarbeidspartiene på Stortinget har i budsjettavtalen om 2018-budsjettet bevilget 200 mill. kroner til innføring av lærernorm. Hvordan lærernormen skal finansieres vil vi komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett, også er det Stortinget som vedtar den endelige finansieringen, sier Hannah Atic, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, til Utdanning.

– KS skriver at KD har beregnet en fullfinansiering av en lærertetthetsnorm vil koste 2 milliarder kr. Er dette snakk om en kostnad som må tilføres som friske midler?

– Bevilgningsbehovet avhenger av hvilke forutsetninger som legges til grunn for beregningen. Departementet har gjort flere beregninger med utgangspunkt i tidligere GSI-tall. Vi vil komme tilbake til bevilgningsbehovet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018, sier Atic.

– Både Kristiansand og Oslo avventer å budsjettere med det antall lærere de trenger for å oppfylle lærernormen i påvente av hvordan finansieringen av lærernormen skal bli. Er det en fare for at kommunene vil komme for sent i gang med ansettelsen av nye lærere, og slik ikke oppnå lærernormen innenfor den tidsrammen som er planlagt?

– De nye reglene skal forskriftsfestes og tre i kraft til skolestart høsten 2018. Vi vet at både Kristiansand og Oslo vil ha et stort behov for lærere helt uavhengig av hvordan finansieringen innrettes. Med andre ord kan ikke kommunene vente, de må allerede nå planlegge innføringen av lærernorm, sier Atic.

 

Lagt til kommentarer fra Kunnskapsdepartementet kl 1630. Red.

 

Powered by Labrador CMS