Taus Sanner provoserte tillitsvalgte

Det var på representantskapsmøtet i Utdanningsforbundet i Oslo at Sanner fikk spørsmål fra forbundets politisk rådgiver Roar Grøttvik om hvordan det er mulig å sikre et likeverdig skoletilbud samtidig som målet er mindre sentral styring av skolesektoren.

Grøttvik viste til blant annet KOSTRA-tall som viser store forskjeller i hvor mange elever det er per lærer.

– Selv i sammenlignbare kommuner er det store forskjeller i ressursinnsats per elev. I en kommune kan det være tre ganger så mange elever per lærerårsverk som i en annen sammenlignbar kommune, sa Grøttvik.

– Da lurer jeg på hva statsråden legger i at han ønsker seg mindre detaljstyring, spurte Grøttvik.

Svarte ikke

Sanner unnlot å svare direkte på dette, men viste mer generelt til at kommunene opplever detaljreguleringen som økende.

– Gjennom tid har vært en utvikling som har gått mot mer statlig detaljstyring. Kommunene har sittet igjen med mindre og mindre handlingsrom. Derfor vil vi se på områder hvor vi kan redusere styringen og la kommunene bestemme mer selv, det kan for eksempel dreie seg om at kommunene kan få større mulighet til å gi dispensasjoner fra reguleringsplaner ved bygging av verandaer og uthus og lignende, svarte Sanner.

Da var det at Grøttvik ba Sanner svare om skolesektoren.

– I skolesektoren har vi sett en avregulering fra midten av 1980-tallet fram til i dag som har gitt disse store forskjellene i ressursinnsats mellom kommuner, sa Grøttvik.

– Det kan jeg ikke svare på. Det må dere ta med utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen, svarte Sanner.

Siv Breitve fra Vestfold på representantskapsmøte i Utdanningsforbundet. Breitve er opptatt av at myndighetene passer på at lokale tillitsvalgte får vært ordentlig med i prosessene rundt kommunereformen, og inviteres til møtene, men faktisk innkalles. I bakgrunn Utdanningsforbundets rådgiver Roar Grøttvik. Foto: Wenche Schjønberg

Reaksjoner

Dette svaret reagerte mange på. Fylkeslagsleder i Møre og Romsdal, Borghild Moe, sa hun ble skremt over mangelen på svar.

– Mangelen på svar viser en sjokkerende mangel på vilje til å se at KOSTRA-tallene viser stadig større forskjeller mellom skolene og i lærertettheten i barnehagene. Jeg blir skremt når ikke vår kommunalminister vil svare på dette, sa Moe i representantskapet.

Fylkeslagsleder i Troms, Thomas Nordgård fulgte opp.

– Jeg blir bekymret av den øredøvende tausheten i svaret fra Sanner. Vi som vil sikre likhet i tilbudet som gis til barna i skolen, må fortsette å arbeide for at vi avkler språket som brukes i slike prosesser. Det handler ikke om at vi er imot deregulering, men at vi er for kvalitetssikring. Vi skal ikke la andre putte vår politikk i en bås under en merkelapp der den ikke hører hjemme, sa Nordgård.

Også Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied reagerte på svaret fra Sanner.

– Men jeg er ikke overrasket over at han ikke svarte. Høyre ønsker større kommuner med mindre sentralstyring og mer lokalstyring, sa Lied, som viste til at Utdanningsforbundets tillitsvalgte, både på lokalt og sentralt plan har en viktig oppgave med å drive lobbyvirksomhet for å sikre best mulig resultater i arbeidet med kommunereformen.

– Vi vant lobbykampen i Stortinget om at videregående skoler ikke skal overføres til kommunene. Det var en viktig seier, sa Lied.

– Ikke overrasket

Til Utdanning sier Roar Grøttvik at han ikke er overrasket over svaret fra Sanner.

– Høyre vil helst ikke snakke om dette, og jeg tror ikke at Sanner er så uvitende om dette problemet som han later som. Det er først og fremst Kommunaldepartementet som han bestyrer, som fungerer som den store motstanderen av lovreguleringer som begrenser kommunal sektors rett til å prioritere ressursinnsatsene på enkeltområder opp eller ned. De snakker gjerne lenge og varmt om lokalt selvstyre, men de vil helst unngå at man kobler en debatt om dette til borgernes rettssikkerhet når det gjelder omfang og kvalitet på de tjenestene borgerne har rett på, sier Grøttvik.

Han mener at Sanner bevisst velger en strategi for å få flere kommuner til å slå seg sammen.

– For å øke kommunenes insentiver for å slå seg sammen, vil han gjerne framstille virkeligheten slik at sammenslåinger gir grunnlag for å lempe på statlig detaljstyring av kommunesektoren. Sannheten er imidlertid at siden midt på 1980-tallet er den lovregulerte styringen av kommunesektoren kraftig redusert, ikke økt som han sier, selv om det har gått litt fram og tilbake. Og stadig flere statlige øremerkede tilskudd er lagt inn i rammetilskuddet, sist øremerket tilskudd til barnehagesektoren, sier Grøttvik til Utdanning.