– Vi er også bekymret for at vi har en stor andel ufaglærte i skolen, men den andelen har vi hatt lenge, sier Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør for Utdanning i KS. Foto: Jørgen Jelstad.
«Det er andre yrkesgrupper i kommunene med langt større gjennomtrekk enn læreryrket»
Opposisjonen vil ha strakstiltak mot lærermangel i skolen. KS er også bekymret, men advarer mot å kalle det en krise.
– Lærermangelen er prekær, og det haster med å sette i gang tiltak, sa Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet på starten av et høringsmøte om lærermangel på Stortinget fredag denne uken.
Senterpartiet har sendt et forslag til Stortinget hvor de ber om en stortingsmelding som tar for seg lærermangelen. Flertallet i utdanningskomiteen ønsket ingen egen høring om temaet, så Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV arrangerte en egen opposisjonshøring med en rekke organisasjoner.
– Ingen nasjonal krise
Kommuneorganisasjonen KS peker på at mangel på lærere ikke er en ny problemstilling.
– Vi er også bekymret for at vi har en stor andel ufaglærte i skolen, men den andelen har vi hatt lenge. Vi har også hatt en større andel ufaglærte tidligere, sier Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør for Utdanning i KS, til bladet Utdanning etter høringen.
Han advarer mot ensidig fokusering på rekruttering, fordi han mener man risikerer å kaste vrak på mye annet godt arbeid.
– Vi ønsker ikke at det skal lages en kriseforståelse på nasjonalt nivå. Når det er sagt, er det enkelte kommuner, særlig i distriktene, hvor de opplever en rekrutteringskrise. Særlig gjelder det nordpå, men der blir det satt inn spesielle tiltak for å motvirke det, sier Barlindhaug.
– Myte at lærere slutter
Under høringen sa han også at det er en myte at mange lærere slutter i jobben. Tall fra kommunenes egen statistikkportal viser at lærerne er den yrkesgruppen i kommunal sektor hvor lavest andel slutter.
– Det er andre yrkesgrupper i kommunene med langt større gjennomtrekk enn læreryrket. Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe for å beholde lærere i yrket, men vi må ha forståelse for at det ikke er unaturlig at det er en viss rotasjon også i læreryrket, sier Barlindhaug.
Han viste til en undersøkelse hvor kommunene oppgir å ha større problemer med å rekruttere sykepleiere, enn lærere.
– Så vil jeg advare mot å tro at bedre lønns- og arbeidsvilkår er det eneste som skal til for å bedre rekrutteringen, sa han.
– Vi må se på lønn
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener lærermangelen er mulig å løse.
– Vi har nok utdannede lærere, men de jobber ikke i skolen, sa Handal.
Han pekte på at mange faller fra i yrket rett etter endt utdanning eller i løpet av de første årene.
– I motsetning til hva enkelte andre tror, mener vi at lønn er viktig. For å få folk til å bli i yrket, må vi se på lønn, sa Handal og pekte på en undersøkelse som viser at unge personer rangerer lønn stadig høyere på listen over hva som er viktig for yrkesvalget.
Handal trakk også fram ønsket om en tillitsreform i skolen som helt sentralt for å gjøre læreryrket attraktivt.
– Det er noe vi må jobbe mer med, sa han.
– På sin plass å snakke om krise
Martin Henriksen i Arbeiderpartiet sa etter høringen at lærermangelen er alvorlig.
– Det er avgjørende at regjeringen kommer med en plan for rekruttering som kan virke på kort sikt. I tillegg trenger vi langsiktige tiltak. Vi er bekymret for at regjeringen ikke tar skikkelig tak i dette, sier Henriksen til Utdanning.
– Anslagene for framtidig lærermangel har gått veldig opp og ned de siste årene. Hvor vanskelig er det for dere som politikere når tallene spriker så mye?
– Det er en utfordring, men uansett hva slags tall man bruker, viser de at det trengs flere lærere i norsk skole. Og enkelte steder i landet er det mer alvorlig. I Nord-Norge er det på sin plass å snakke om lærerkrise. Så at vi trenger tiltak, er hevet over enhver tvil, sier Henriksen.