Solberg: Lærere kan hjelpe elever inn i den digitale fremtiden
Statsminister Erna Solberg fikk fredag råd fra toppen av akademia og næringslivet om hvordan Norge skal klare seg i en digitalisert fremtid. – Vi må fortsatt se over sektorgrensene, sier Solberg til Utdanning.
Fredag fant et topptungt møte om forskning og høyere utdanning sted i regjeringens representasjonsbolig i Parkveien i Oslo.
Statsminister Erna Solberg ville ha råd om hvordan Norge skal omstille seg og klare seg i en digitalisert fremtid, hvor én av tre jobber kan forsvinne. 65 topper fra akademia, næringslivet og ulike samfunnsinstitusjoner var samlet sammen med hele seks statsråder, ifølge nyhetsbyrået NTB.
Utdanning får statsminister Solberg (H) på tomannshånd, der hun forteller at Norge fortsatt har en vei å gå når det gjelder å omstille seg.
– Vi har fortsatt behov for å se over sektorgrensene. Selv om det har skjedd mye innen forskning og høyere utdanning når det gjelder samarbeid med næringslivet, er det fortsatt et spørsmål om sektoren er rask nok til å snu seg, sier Solberg til Utdanning.
Trenger mer forskning i næringslivet
Hun mener Norge trenger et mer forskningstungt næringsliv.
– Regjeringen foreslår 3,7 milliarder i skattekutt i neste års statsbudsjett – det kunne blitt ganske mange forskerstillinger av det?
– Jo, men vi har jo økt forskningsbevilgningene enormt de siste årene, så det har blitt mange flere forskningsstillinger, sier Solberg.
Under innledningen på møtet sa Solberg:
– Min utfordring til dere i dag er å tenke fritt og høyt om hva vi konkret bør gjøre mer av fremover. Er det områder vi bør forske mer på, er det kompetanse vi mangler og er det behov for endringer i regelverket.
Solberg ville ha innspill til revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som skal legges fram til høsten.
Mange jobber kan forsvinne
En av de 65 fremmøtte var Camilla Tepfers, partner i rådgivningsfirmaet inFuture. Hun minnet alle i salen under innlegget sitt om utfordringene Norge står overfor når det gjelder jobber som kan bli tatt over av roboter og annen teknologi.
– I Norge vurderes det at så mye som én av tre jobber kan overtas av teknologi i løpet av de neste 20 årene, og det nye er at det nå gjelder hele kompetansehierarkiet, fra de ufaglærte til de høyt utdannede. Da blir det ekstra viktig med jobbskaping og kompetanseutvikling fremover, sa Tepfers, ifølge nyhetsbyrået NTB.
– Statsminister Solberg, hvilken utdanning råder du barna dine til å velge for å klare seg i fremtidens arbeidsliv?
– Jeg pleier å si er at de må tenke på hvilken jobb de vil ha når de blir stor, og hvilken jobb de kan få inntekt av. Alle kan ikke bli musikkstjerner. Det er viktig at det er et jobbområde du vil ha glede av – mine barn får gjøre sine egne valg, sier Solberg.
– Hvordan kan skolen forberede elevene på et slikt arbeidsliv?
– Ved at du har mer kunnskap og kompetanse. En ting er å lære grunnleggende digitalisering, og forstå hva det betyr i samfunnet, og skjønne hva som ligger bak duppedingsene, som elevene jo er eksperter på å bruke. Men vi må også sørge for at vi har lærere som har god nok kompetanse på dette, sier Solberg, og trekker frem at etter- og videreutdanning vil gjøre at lærere har mer oppdatert kunnskap på dette feltet.
Nybø: må få slutt på silotenkning
Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), mener Norge må se på digitalisering i et bredt perspektiv.
– Vi må ikke tenke på digitalisering som én ting, men noe som påvirker oss i hele bredden. Vi må jobbe med å rive ned «siloene» mellom sektorene, sier Nybø til Utdanning.
– Har du et konkret eksempel på hva du mener her?
– La oss en student som eksempel. Det er ikke bare de som tar IKT-studier som må kunne noe om digitalisering og IKT. Du må kunne noe om det hvis du er sykepleier, eller hvis du er lærer – det er noe som griper inn i hele samfunnet, sier Nybø.
– Energitemaene sto for 9,4 milliarder av driftsutgiftene til forskning og utvikling (FoU) i 2015, men fornybar energi og energieffektivisering sto for kun 1,7 milliarder kroner av det beløpet. Hva kan Norge gjøre for å få mer fremtidsretting av FOU-midlene?
– Vi må finne ut hvordan vi kan få næringslivet enda mer på banen og finne ut hva de trenger. Og så må vi også avlaste de aktørene som tør å satse, sier Nybø.
– Må trene på sosial kompetanse
Camilla Tepfers i inFuture snakket om fire fremtidskompetanser som hun mener man vil man trenge i en digitalisert fremtid: Skaperkraft, informasjonskyndighet, fordypningsevne og sosial kompetanse.
– De menneskenære oppgavene i alle yrker blir viktigere når vi får en ny rolledeling mellom mennesker og maskiner. Derfor bør vi trene på sosial kompetanse, sa hun.
