Parlamentarisk leder i SV, Audun Lysbakken, mener regjeringen har for liten respekt for lærernes tillit. Foto: Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
– Bare kvart seier til lærerne, mener Lysbakken om kompetansekravene
Lærere som ikke fyller de nye kompetansekravene får ti år på seg til å kvalifisere seg. Det ble vedtatt i Stortinget i dag. Men både Senterpartiet og SV er misfornøyde med vedtaket.
Fakta om nye kompetansekrav for lærere
- Stortinget besluttet i juni i fjor å øke kravene til faglig fordypning for lærere som skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk.
- Lærere på barneskolen må ha 30 studiepoeng for å undervise i disse fagene. Lærere på ungdomsskolen må ha 60 studiepoeng.
- Kravene ble innført fra 1. august 2015.
- Kommunene fikk ti år på seg til å sørge for at alle lærerne oppfyller kravene.
- Etter omfattende protester fra lærerorganisasjonene ble det omkamp om forslaget på Stortinget etter jul.
- Rett før påske fikk Venstre regjeringen med på å modifisere forslaget noe ved å gi lærere en rett til å undervise i fagene i ti år til før de må skaffe seg nødvendig kompetanse.
- Forslaget ble vedtatt med støtte fra Høyre, Frp, Venstre og Arbeiderpartiet tirsdag 12. april. Mindretallet på Stortinget mener det nye forslaget ikke løser utfordringene ved det opprinnelige forslaget.
- Ifølge tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) fra årsskiftet er det 33.255 av lærerne som i dag underviser i disse fagene, som ikke oppfyller de nye kompetansekravene.
- Dette gjelder 48 prosent av engelsklærerne, 38 prosent av matematikklærerne og 26 prosent av norsklærerne, ifølge GSI-tallene.
(©NTB)
– Dette er kun en kvart seier for lærerne. Regjeringen har fortsatt for liten respekt for kompetansen deres. SV stemmer mot å gi kravene tilbakevirkende kraft. Vi sier nei til avskilting av dyktige lærere. Og disse lærerne skal vite at de har vår tillit, sier SV-leder Audun Lysbakken i en kommentar.
Videre hevder han:
– Lærere som nå pålegges videreutdanning av regjeringen og Venstre, må slippe egenandel for denne utdanningen. Det er det eneste rettferdige. Når staten pålegger en yrkesgruppe å ta ny utdanning, får den ta regningen selv. SV foreslår derfor dette for Stortinget.
Lysbakken ser også en annen uheldig konsekvens:
– Nå vil etter- og videreutdanningen fylles opp av allmennlærere som er pålagt videreutdanning. Det betyr at alle andre må vike. Det er ingen god løsning for kompetanseutviklingen i norsk skole.
– Saken om kompetansekrav er dårlig håndtert av Røe Isaksen. Dersom han hadde vært mer lydhør for lærernes bekymringer, kunne hele denne farsen vært unngått. Han må lære seg å lytte mer til lærerne, og forankre sakene sine bedre, avslutter Lysbakken.
Wøien misfornøyd med vedtaket
Heller ikke Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien er fornøyd.
Dette er en trist dag for den norske skolen, og spesielt for de over 30 000 lærerne som i dag har blitt avskiltet av regjeringen, Venstre og Arbeiderpartiet, sier Anne Tingelstad Wøien.
Hun er saksordfører for saken og 2. nestleder i KUF-komiteen på Stortinget.
Selv etter månedsvis med protester fra tusenvis av lærere ser slaget nå ut til å være tapt, konstaterer Wøien. Et flertall bestående av Høyre, Frp, Venstre og Arbeiderpartiet vedtok i dag at alle lærere skal ha et visst antall studiepoeng for å være kvalifisert til å undervise i norsk, matematikk eller engelsk.
Kravet er gitt tilbakevirkende kraft uavhengig av hvor lenge lærerne har undervist i skolen.
Senterpartiet var de eneste som stemte mot saken da den ble vedtatt i juni i 2015 og har, sammen med blant annet Utdanningsforbundet, forsøkt å få endre vedtaket.
– Senterpartiet ser ingen reell forskjell på forslaget fra Høyre, Frp, Venstre, og forslaget fra Arbeiderpartiet, sier Wøien. Hun mener de begge vil føre til nøyaktig det samme.
Frykter A-lag og B-lag
– Selv om H, FrP, V og Ap gjør sitt beste i å få saken til å framstå som rettet opp, så vil ikke dagens vedtak endre faktum: Lærere med utdannelse fra før 2014 er avskiltet, deres grunnutdanning gjelder ikke lenger, sier Tingelstad Wøien.
Senterpartiet frykter at vi nå vil få et A-lag og et B-lag i skolen.
– Selv om lærerne får noen ekstra år på seg til å imøtekomme de nye kravene, så er realiteten likevel at de også i overgangsperioden på 9 år fra i dag vil bli innelåst i nåværende stillinger. De risikerer å ikke bli foretrukket dersom de skulle ønske å bytte arbeidsplass. Hvem vil vel ansette en lærer som må påkostes studiepoeng? spør Tingelstad Wøien.
I tillegg spår hun at flere kommer til å vurdere å pensjonere seg tidligere for å slippe å belaste kommunene med videreutdanningskostnad for en som snart skal pensjoneres.
Dårlig politisk håndverk
Arbeiderpartiet mener regjeringen ikke hadde utredet konsekvensene av innføring av de nye kompetansekravene for lærere godt nok da de ble vedtatt av stortinget i juni 2015.
- Dettte var rett og slett for dårlig politisk håndverk av kunnskapsministeren. Derfor sørget Arbeiderpartiet for at saken på nytt er blitt diskuteres i Stortinget, sier Christian Tynning Bjørnø til Utdanning.
- Regelverket om kompetansekrav, slik de i utgangspunktet var utformet av regjeringen, hadde ført til at mange lærere umiddelbart ville mistet retten til å undervise.
- Hva med overgangsperioden?
- Vi hadde håpet at vårt forslag om at alle lærere skal være fullt kvalifisert for undervisning i overgangsperioden ble vedtatt, fremfor regjeringens forslag om å lage en dispensasjonsordning. Det fikk vi ikke til, sier Bjørnø.
- Men det er ingen tvil om at etter at Arbeiderpartiet sørget for at saken kom opp igjen i Stortinget, så er overgangsperioden blitt mer reell. Regjeringens undervisningsnekt for tusenvis av lærere i overgangsperioden er stoppet og ingen skal bli avskiltet. Regjeringen har også i dag fått tydelig instruks om å holde stortinget løpende orientert om situasjonen fram til 2025. Og kommunene må utarbeide kompetanseutviklingsplaner slik at etter- og videreutdanningssystemet forbedres, understreker Ap-representanten.
Utdanning kommer tilbake med flere kommentarer.
