Regjeringen har fulgt opp Ludvigsens-utvalgets utredninger med en stortingsmelding. På bildet har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nettopp fått rapport nummer to fra Ludvigsen-utvalget sommeren 2015. Foto: Jørgen Jelstad
Regjeringen vurderer flere kompetansekrav for lærere
I en ny stortingsmelding foreslår regjeringen omfattende endringer i norsk skole, blant annet nye læreplaner i alle fag. De vurderer også nye kompetansekrav for lærere.
Noen av regjeringens forslag
– Endre den generelle delen av læreplanverket. Skal fortsatt utdype verdigrunnlaget i formålsparagrafen, men skal også bidra til bedre sammenheng i læreplanverket og understreke viktigheten av profesjonelt lagarbeid på skolene.
– Utvikle nye læreplaner for alle fagene i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring. Dette har en anslått kostnad på 20–30 millioner kroner og vil tidligst være klart høsten 2019.
– Læreplanene skal gi tydeligere retning for lærernes valg av innhold i opplæringen.
– Obligatorisk skriftlig eksamen for alle elevene på 10. trinn i engelsk, matematikk og norsk. I dag kommer elevene kun opp til eksamen hvis de blir trukket ut.
– Vil vurdere å inkludere musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse som trekkfag til lokalt gitt muntlig eksamen.
– Utrede om faget kunst og håndverk bør styrkes ved å dele faget i to ulike deler på ungdomstrinnet, med en egen læreplan for et mer praktisk rettet håndverksfag og en egen plan for kunstfag.
– Innføre en programspesifikk del i de yrkesfaglige læreplanene i fellesfagene matematikk og naturfag. Målet er å gjøre fellesfagene mer relevante for yrkesfagelevene.
– Innføre tre nye tverrfaglige tema som skal bakes inn i alle skolefag: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring
– Lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter.
Etter at Ludvigsen-utvalget leverte sine rapporter om framtidens skole, har regjeringen jobbet med en stortingsmelding for å stake ut kursen for norsk skole i årene framover. Onsdag denne uka legger kunnskapsministeren fram meldingen «Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet».
Regjeringen foreslår omfattende endringer i norsk skole.
– Nå håper vi i første omgang å få tilslutning fra Stortinget til hovedlinjene i meldingen, og deretter vil dette være en lang prosess videre framover, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Utdanning.
– Lærerne må delta
Han sier regjeringen i stor grad har lyttet til innspillene fra Ludvigsen-utvalget, men at de også har gjort noen endringer i sine forslag. Nå håper de å komme i gang med arbeidet med å utarbeide nye læreplaner, hvor både den generelle delen av læreplanverket og læreplanene for hvert enkelt fag skal endres.
– I det arbeidet må fagmiljøene involveres. Da tenker jeg ikke bare på fagmiljøer på universiteter og høyskoler, men også fagmiljøene ute på hver enkelt skole. Hele lærerprofesjonen må delta i dette, sier Røe Isaksen.
Vil definere fagenes kjerne
Han peker på at en endring av læreplanverkets generelle del er noe Stortinget allerede har stilt seg bak, ettersom denne ble utarbeidet på 1990-tallet, lenge før Kunnskapsløftet. Det gjør at læreplanverket ikke henger godt nok sammen som en helhet slik det står i dag.
– Men den generelle delen skal fortsatt være en beskrivelse av skolens grunnleggende samfunnsmandat, og det skal handle om hele elevens utvikling og langt mer enn det rent faglige. Så den biten skal vi ta vare på, sier Røe Isaksen.
– Ifølge meldingen skal «hvert enkelt skolefag gjennomgås med sikte på å definere fagets kjerneelementer eller kjernebegreper.» Hva betyr det?
– Ludvigsen-utvalget var opptatt av at det er for mange og for uklare kompetansemål. Det gjør at mange lærere ikke får tid til å drive dybdelæring. Vi ønsker nå en diskusjon om hva som er kjernen i fagene, og at det skal komme tydelig fram i læreplanene. Dette er ting lærerprofesjonen og fagmiljøene må diskutere seg fram til, sier Røe Isaksen.
Flere kompetansekrav
Kontroversene rundt innføringen av kompetansekrav for lærere i norsk, matematikk og engelsk har ikke skremt regjeringen fra å ville vurdere å innføre kompetansekrav i flere fag. Røe Isaksen understreker at dette i så fall vil gjelde framtidens lærere og ikke dem som jobber i skolen i dag.
– Gullstandarden bør være kompetansekrav i alle undervisningsfag, derfor ønsker vi å utvide. Hvis vi ikke skal ha kompetansekrav knyttet til for eksempel praktisk-estetiske fag, kan det sende signaler om at dette er fag hvor det ikke trengs faglig fordypning. Det er jeg sterkt uenig i, ettersom dette er sentrale og viktige fag i grunnskolen, sier Røe Isaksen.
– I meldingen står det en del om lokalt læreplanarbeid. Ønsker dere en forenkling av dette arbeidet som mange lærere sier tar for mye tid?
– Det er en vanskelig diskusjon med gode argumenter på begge sider. På den ene side gir dagens system lærerne stor handlingsfrihet. På den annen side er dette noe lærerne bruker mye tid på og som er en tidstyv. Vi er åpne for at læreplanene skal ha sentralt utarbeidede kompetansemål på flere trinn enn i dag, men dette må vurderes på hvert enkelt fags premisser. Her er det nok også delte meninger blant lærerne, sier Røe Isaksen.
Obligatorisk eksamen på 10. trinn
Regjeringen foreslår også at alle elevene på 10. trinn skal opp til obligatorisk eksamen i matematikk, norsk og engelsk.
– Det er noe som har stått i Høyres program lenge og som også står i regjeringserklæringen at skal vurderes. Vi mener det vil være en mer rettferdig og forutsigbar ordning for elevene enn dagens trekkordning, sier Røe Isaksen som imidlertid er usikker på om dette vil ha støtte i Stortinget.
– Det høres ut som en stor og dyr oppskalering av eksamenssystemet?
– Det vil koste en del penger, og det er ikke noe som vil skje neste år for å si det slik, sier Røe Isaksen.
