Tillitsvalgt lurer på om lærerne gidder å ta avskiltings-kampen

Utdanningsforbundet har gått sammen med Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og Musikernes fellesorganisasjon, med til sammen rundt 180.000 medlemmer, med en klar oppfordring til stortingspolitikerne:

– Opphev vedtaket om å gi nye kompetansekrav tilbakevirkende kraft!

De fire organisasjonene starter en underskriftskampanje som vil bli overlevert Utdannings- og forskningskomiteen 13. februar. Dette er dagen Stortinget på nytt skal votere over den tilbakevirkende kraften for de nye kompetansekravene.

De fire organisasjonene har gått ut med en klar oppfordring til å støtte oppropet mot avskiltingen. En av dem som har engasjert seg, er tillitsvalgt i Møre og Romsdal, Håvard Moe.

– 22.000 signaturer er ikke lite

– Hvorfor har ikke flere enn 22.000 undertegnet oppropet?

– Nå er ikke 22.000 signaturer lite. Det er det femte største på opprop.net – og det i løpet av bare et par uker. Så kan det være flere grunner til at ikke flere har signert ennå. Jeg tror og håper at ikke alle tillitsvalgte har pushet dette ut til sine medlemmer, og at mange derfor ikke har tatt særlig stilling til problemet, sier Moe til Utdanning.

Han er hovedtillitsvalgt i Giske kommune og sitter i fylkesstyret i Møre og Romsdal.

– Jeg antar de fleste synes behandlingen av lærerne er dårlig, men derfra til å aktivt gjøre noe sitter dessverre langt inne hos en del lærere. De lever sine ekstremt travle liv, med hodet fullt av elever, rettebunker, vurderinger, foreldresamtaler, oppmeldinger til PPT etc. – kort sagt et yrkesliv der et opprop lett havner langt ned på listen, sier han.

Sist uke ble det klart at Arbeiderpartiet har snudd. De vil ikke lenger støtte regjeringens mål om avskilting av dem som ikke oppfyller kompetansekravene. 

Peker på manglende flertall som årsak

Til det sier Moe: – Mange tenker nok at det ikke blir flertall for å endre vedtaket i denne omgang uansett, i og med at KrF har bundet seg til masten med regjeringen med det forliket de inngikk i forbindelse med budsjettforhandlingene. Hvorfor skal man da signere, når resultatet uansett er gitt? Det kan være en forklaring, mener han.

Sist, men ikke minst, tenker han at en liten prosent faktisk støtter kompetansekravene; at noen mener at dette i hovedsak er mer positivt enn negativt for lærerne selv og for skolen.

– Men jeg vet jo ikke. Dette er bare tanker fra min side, sier Moe.

Han peker også på at Utdanningsforbundet sliter med å få lærere til å gå i demonstrasjonstog og markeringer.

– Kanskje har vi det generelt for godt i dette landet, og gidder ikke å ta kampene før det brenner under våre egne føtter, sier han.

Vedtaket er blitt stående tross omkamper

Det var et flertall på Stortinget som sommeren 2015 valgte å vedta nye kompetansekrav i norsk, engelsk, matematikk, tegnspråk og samisk. Kravene fikk tilbakevirkende kraft, slik at over 30.000 utdannende lærere plutselig var uten nødvendig kompetanse i fagene.

Beslutningen opprørte store deler av lærerstanden, men tross flere omkamper på Stortinget har vedtaket blitt stående. Lærere har også tidligere måttet forholde seg til nye kompetansekrav. Men dette er første gang nye kompetansekrav har fått tilbakevirkende kraft.

På Facebook-siden Arbeidstidsforhandlingene skriver Håvard Moe:

«Samhold gjør oss sterkere. Det å signere oppropet er viktig, av hensyn til våre kollegaer, og for å vise at vi nettopp står sammen. At det finnes en gnist igjen fra opprøret i 2014 som reiser seg opp og står for noe!
Sammen er vi sterke. Hver for oss er vi svake. Bli med i en fagforening, og ta den gode kampen for rettferdigheten. Lover skal ikke få tilbakevirkende kraft.»