– Målet er at vi skal gi alle lærere som mangler fordypning mulighet til å ta fordypningen innen tidsfristen, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Arkivfoto: Kari Oliv Vedvik
Sanner forventer flere kompetanseplaner for lærere
– Å lage kompetanseplaner for lærere som trenger videreutdanning, er en kjerneoppgave for skoleledere og skoleeiere. Derfor er nasjonale rapporteringskrav unødvendig, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).
I går skrev Utdanning at kunnskapsministeren ikke har nasjonal oversikt over kompetanseplaner på kommunenivå. Det innrømmer Jan Tore Sanner (H) at han ikke har etter å ha fått et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap).
Fra 1. august 2025 må alle lærere som skal undervise i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk på barneskolen ha minimum 30 studiepoeng i disse fagene. Ungdomsskolelærere må ha minst 60 studiepoeng for å undervise i de samme fagene.
Regjeringen har tredoblet satsingen på videreutdanning for lærere siden 2014. I år er det satt av 1,6 milliarder kroner, like mye som i fjor.
Fristen for å søke videreutdanning er 1. mars.
I dag publiserte Kunnskapsdepartementet ferske tall som viser at 25.202 lærere fortsatt mangler fordypning i fagene norsk, matematikk og engelsk.
Statsminister Erna Solberg tok også en ringerunde til lokalaviser rundt i fylkene for å vise at videreutdanning av lærere er høyt på regjeringens agenda, får Utdanning opplyst fra Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner understreker kommunenes og skoleeiers ansvar. Han vil også ha Utdanningsforbundet og foreldre på banen for å sikre at flere kompetanseplaner lages.
– Jeg mener det er en kjerneoppgave for skoleledere og skoleeiere å kartlegge skolenes kompetanse, hvilke lærere som mangler fordypning og hvilke fag lærerne på den enkelte skole har behov for videreutdanning i. Kunnskapsdepartementet har ikke stilt krav til nasjonal rapportering på feltet fordi jeg mener det burde være unødvendig, sier Sanner.
– Du uttaler i dag at noen kommuner gjør en god jobb, mens andre kan bli bedre. Hvordan skal Kunnskapsdepartementet følge opp kommunene når nasjonal oversikt mangler?
– I Granavolden-plattformen fastholder vi at kompetansekravene skal innfris innen 2025. I tillegg fastholder vi at gjennomføringen av kompetansehevingen er kommunenes og skoleeiernes ansvar. Derfor forventer vi at de følger opp, sier Sanner.
Ber Utdanningsforbundet bidra til å få inn flere kompetanseplaner
– Holder det å oppfordre kommunene til å følge opp, når en NIFU-rapport viser at bare tre av fire skoleledere i grunnskolen svarer at de har laget kompetanseplaner?
– Dette er mer enn en oppfordring. Vi forventer at kommunene som skoleeier gjør denne jobben. Men dersom det skulle vise seg at kommunene ikke følger dette godt nok opp, da må vi selvsagt vurdere andre tiltak, som en langt tettere oppfølging av de som ikke gjør jobben sin, sier Sanner og legger til:
– Jeg vil også oppfordre Utdanningsforbundet, både lokalt og sentralt, til å bidra til å påse at alle lærere får den videreutdanningen de har krav på innen tidsfristen, sier Sanner.
Tall for skoleåret 2018/19 viser at 25.202 lærere mangler fordypning i norsk, engelsk eller matematikk. Forrige skoleår 2017/18 var det tilsvarende tallet 27.823.
– Tallet på lærere som mangler fordypning ble dermed redusert med 2.632 på ett år. Er tempoet på lærere som tar videreutdanning høyt nok til at dere når fristen innen 2025?
– Målet er at vi skal gi alle lærere som mangler fordypning i ett eller flere fag mulighet til å ta fordypningen innen tidsfristen. NIFU-rapporten viser at 83 prosent av kommunene har lagt planer. For 2019 har vi satt av 1,6 millarder kroner til videreutdanning for lærere, sier Sanner.
Statsråden vil også ha foreldre på banen. Ved kommunevalget oppfordrer han foreldre til å sjekke hva lokalpolitikerne deres har tenkt å gjøre for å sikre at skolene deres har gode planer for videreutdanning av lærere, som både skoler, foreldre og lærere kjenner til.
NIFU-rapport viser at tre av fire skoleledere i grunnskolen har planer
Forskningsinstituttet NIFU lager halvårlige utvalgsundersøkelser rettet mot skoleeiere og skoler på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, med litt ulike temaer.
I undersøkelsen som ble gjennomført våren 2018 var ett av spørsmålene om skoleeierne og skolene har en strategi eller plan for hvordan lærere skal oppfylle de nye kompetansekravene innen 2025.
Av kommunene som har svart, oppgir 83 prosent at de har en strategi eller plan for hvordan lærere skal oppfylle de nye kompetansekravene. Til sammen 98 kommuner, 538 grunnskoler, 11 fylkeskommuner og 88 videregående skoler svarte på utvalgsundersøkelsen.
NIFU har også spurt skoleledere om de har laget kompetanseplaner. Tre av fire skoleledere i grunnskolen svarer at de har laget en plan for videreutdanning av lærere.
Fortsatt er det ifølge departementets tall 9185 engelsklærere som mangler fordypning i faget de underviser i. Det samme gjelder 8965 matematikklærere og 7052 norsklærere.