I 2015 gikk et flertall på Stortinget inn for nye kompetansekrav for lærere i norsk, matematikk og engelsk. Det var også flertall for å gi vedtaket tilbakevirkende kraft. Vedtaket berørte rundt 30.000 lærere som ikke er kvalifiserte etter de nye kompetansekravene.
Nå mener Arbeiderpartiet at avskiltingen var en dårlig idé.
– Vi vil unngå at mange erfarne, flinke lærere som har jobbet i skolen i mange år blir avskiltet. Vi ser også at mange lærere kan få problemer med å søke ny jobb eller flytte på seg før de oppfyller de nye kravene. I tillegg blir det vanskelig å få utdannede lærere som jobber i andre yrker - den såkalte «reservestyrken - tilbake til skolen, sier Martin Henriksen til Utdanning.
Han er Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson og medlem i Utdannings- og forskningskomiteen.
Avhengige av å få med Kristelig Folkeparti
Men for å få flertall på Stortinget, må Arbeiderpartiet ha med seg Kristelig Folkeparti. Derfor er det foreløpig uvisst om forslaget vil få flertall.
– Reelt sett er det flertall på Stortinget for å stoppe avskilting av utdanna og dyktige lærere. Men det er opp til KrF når dette skal skje. De har sagt at de vil stemme sammen med regjeringen i februar, sier Henriksen.
– Betyr det at dere nå forsøker å legge økt press på KrF for å gi støtte til opposisjonen?
– Det stemmer. KrF har gått inn for lærernormen og fått gjennomslag for den. Da må de også innse hvilket stort behov det blir for lærere framover, sier Henriksen.
Håper på mer ro og tillit
– Hvorfor innså ikke Arbeiderpartiet med en gang at tilbakevirkende kraft ville medføre lærermangel?
– Det er mange gode grunner til å støtte forslaget om kompetanseheving også. Og vi skal fortsatt ha fullt trykk på å gi lærerne videreutdanning. Men det vi innser, er at utfordringene med å skaffe nok lærere i årene framover er blitt større, blant annet på grunn av vedtaket om lærernorm. I tillegg har vi for få søkere til lærerutdanningene, særlig lærerutdanningen på 1. til 7 trinn, sier Henriksen.
– Ved å gå inn for å stoppe avskiltingen håper vi lærerne får mer ro til å prioritere det viktigste: elevenes læring og mestring, sier Henriksen.
Han peker også på at det vil bli mindre behov for ukvalifiserte for å dekke lærermangelen.
– Vi håper vårt forslag vil bidra til å gjenreise tilliten mellom lærerne og myndighetene, noe det er et klart behov for, sier han.
Tror ikke lærerne vil droppe videreutdanning
– Kan ikke forslaget føre til at lærere som egentlig ønsker videreutdanning nå lener seg tilbake og dropper den?
– Det er ikke sånn jeg kjenner lærerne. Jeg tror de aller fleste ønsker seg videreutdanning. Men vedtaket vil blant annet kunne føre til at lærere som har få år igjen til pensjonsalderen og som ville sluttet, i stedet blir i skolen og for eksempel underviser i fag de har tilstrekkelig kompetanse i.
– Du går inn for gulrot i stedet for pisk?
– Jeg tror ikke lærerne trenger å trues til å ta videreutdanning eller ta del i faglig påfyll. Men vi vil flytte ansvaret fra den enkelte lærer til kommunene. Vi går inn for at det skal bli obligatorisk for kommunene å lage en plan for videreutdanning av lærerne, og sørge for at de får faglig utvikling.
Henriksen understreker at Arbeiderpartiet vil sikre fullt trykk på kompetanseheving av lærerne også framover. For å få det til vil han blant annet ha bedre finansiering.
– Vi går inn for at statens andel av finansieringen av videreutdanning i engelsk og norsk heves til 75 prosent. Arbeiderpartiet vil også at Stortinget garanterer for at bevilgningene til etter- og videreutdanning holdes på minst dagens nivå, sier han.
Arbeiderpartiet vil også ha en nasjonal rekrutteringskampanje – særlig rettet mot å få flere menn i skolen, sier Henriksen.
Fire organisasjoner bak opprop
Den 13 januar gikk Utdanningsforbundet ut og oppfordret sine medlemmer til å skrive under på et opprop mot å gi de nye kompetansekravene tilbakevirkende kraft. Initiativet til oppropet ble tatt sammen med Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund og Musikernes fellesorganisasjon.
De siste dagene har mange skrevet under på kampanjen på Facebook og endret profilbildet sitt til å inneholde en tekst der det står: «Nei til avskilting av erfarne lærere».
– Har Arbeiderpartiet endret oppfatning på bakgrunn av oppropet?
– Nei, vedtaket ble gjort før oppropet ble lansert. Vi har bare ikke offentliggjort det før nå, sier Henriksen til Utdaning.
Det var et flertall på Stortinget som sommeren 2015 valgte å vedta nye kompetansekrav i norsk, engelsk, matematikk, tegnspråk og samisk. Kravene fikk tilbakevirkende kraft, slik at over 30.000 erfarne, utdannende lærere plutselig var uten nødvendig kompetanse i fagene.
Beslutningen opprørte store deler av lærerstanden, men tross flere «omkamper» på Stortinget har vedtaket blitt stående.
