- Fem Ap-representanter har lagt frem et Dok 8-forslag: forslag fra stortingsrepresentanter.
- I dette tilfellet ber Ap Stortinget se på konsekvenser av innføringen av nye kompetansekrav for alle lærere, og på bakgrunn av dette komme med en plan for hvordan de nye kompetansekravene skal innføres i skolen.
- Torsdag var det høring på forslaget, som skal til behandling i mars.
-
Ap fremmet forslaget. Også Sp, KrF, SV og MDG krever omkamp om de nye kompetansekravene. Men får ikke støtte fra H, Frp og V.
– Våre innvendinger ble lyttet til og det virket også som om vi ble forstått, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, etter gårdagens høring om kompetansekrav i KUF-komiteen.
– Særlig setter vi pris på at også Høyre nå viste at de ser utfordringene, sier Handal.
Han mener Kristin Vinje (H) og Henrik Asheim (H) lyttet til organisasjonens innspill, selv om de støtter Stortingets vedtak om å innføre nye kompetansekrav for alle lærere.
– Konsekvensene kan umulig ha vært godt nok utredet da Stortinget vedtok at kompetansekravene også skal gjelde lærere utdannet før 1.1.2014. Derfor er det bra at Stortinget nå setter saken på dagsordenen igjen, sa Handal under høringen.
Han ba Norsk Lektorlags leder, Rita Helgesen, om å slutte å framstille det som om Utdanningsforbundet er imot de nye kompetansekravene:
– Vi har hele tiden støttet opp om kompetansekravene og videreutdanningsstrategien. Problemet er at flere tusen av våre medlemmer har søkt om videreutdanning, men fått avslag, sa han.
Som årsak til avslagene pekte Handal på manglende økonomisk prioritering fra kommunenes side. Et annet problem er manglende videreutdanningskapasitet i universitets- og høgskolesektoren, som nå er pålagt å tilby mastergrader innenfor alle lærerutdanningene.
– Hvor finner vi de trangeste flaskehalsene?
– Det vet vi ikke helt. Poenget er at dette burde vært avklart før stortingsvedtaket ble fattet.
Trenger ingen plan
– Arbeiderpartiet ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en plan. Er det en god idé?
– Vi mener at en slik plan er unødvendig, sier Handal.
– Statsråd Torbjørn Røe Isaksen hevder at det er gjennomførbart med kompetanseheving for over 30.000 lærere i løpet av ti år. Planen er å videreutdanne rundt 5000 i året. Er du uenig?
– Hvis universitet og høgskoler kan tilby kompetanseheving i akkurat de fagene som etterspørres der det etterspørres og alle lærere som søker får ja, så ville dette kanskje gått bra. Men vi vet jo at sånn er det ikke, sier Handal.
– Universitets- og høgskolerådet påpekte under høringen at de frykter at kompetansehevingen spisses for mye mot fagene norsk, matematikk og engelsk. De mener det vil gå ut over kompetansehevingen i andre fag, som for eksempel praktisk-estetiske fag. Er du enig i det?
– Ja, dette er en av farene vi helt klart ser, sier Handal til Utdanning.
Uenighet blant organisasjonene
De praktiske konsekvensene var tema da kirke-, utdannings- og forskningskomiteen arrangerte den åpne høringen.
Fem representanter for Arbeiderpartiet hadde tatt initiativ til høringen, som ble ledet av komitéleder Trond Giske. Til stede var representanter for lærernes, skoleledernes og arbeidsgivernes organisasjoner. I tillegg var Elevorganisasjonen og Universitets- og høgskolerådet representert.
Norsk Lektorlag og Elevorganisasjonen støtter at stortingsvedtaket skal ha tilbakevirkende kraft.
Kristoffer Hansen, leder i Elevorganisasjonen sa: – Alle elever har krav på å bli undervist av formelt kvalifiserte lærere. Derfor støtter vi vedtaket om at kompetansekravene skal gjelde alle lærere, ikke bare de nyutdannete.
Leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, er enig med Elevorganisasjonen, men la til: – Vi ser også noen praktiske hindringer. Men nå må alle krefter gå sammen om å gjennomføre kompetanseløftet.
Men Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Skolenes landsforbund pekte på flere praktiske problemer med gjennomføringen. Det samme gjorde KS.
Avdelingsdirektør i KS, Erling Barlindhaug, sa blant annet at lærere som gjennomfører kompetansehevingen har krav på økt lønn, noe staten ikke har lovet KS kompensasjon for.
Bare Senterpartiet stemte imot å gi stortingsvedtaket tilbakevirkende kraft. Senterpartiets representant i KUF-komiteen, Anne Tingelstad Wøien, er saksordfører for representantforslaget som etter planen skal behandles i mars.
Det Arbeiderpartiet i første rekke ønsket å ta opp var om regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med en plan for gjennomføring. Arbeiderpartiet foreslår i tillegg at lærere som allerede underviser i skolen i dag, skal kunne bli realkompetansevurdert.
For lærerne gjelder kompetansekravene nå
Lederen i Norsk Lektorlag mente at lærerorganisasjonene burde rope «jippi» til tilbudet om videreutdanning. Hun beskyldte Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund for å sutre i mediene.
Handal sa at det er høyst usikkert om lærerne kommer til å rope «jippi» dersom de har søkt om videreutdanning i seks, sju år på rad, men fått avslag.
– Vi har støttet innføringen av de nye kompetansekravene hele tiden. Det er de praktiske problemene vi har pekt på. Vi mener blant annet at det er urimelig å hevde at Stortinget har vedtatt en overgangsperiode på ti år. Det er arbeidsgiverne som har ti år på seg. Kompetansekravene for lærerne gjelder umiddelbart, sa han.
I dag er videreutdanningsstrategien et spleiselag mellom staten, kommunene og den enkelte lærer. Utdanningsforbundet har også krevd at når lærerne pålegges videreutdanning, så bør de ikke avkreves 25 prosent av finansieringen, slik videreutdanningsstrategien forlanger i dag.
Hindrer mobilitet
Handal sa at det ikke har vært mulig å innhente dokumentasjon ennå, siden konsekvensene først kommer til syne i forbindelse med planleggingen av neste skoleår.
– Foreløpig er det særlig allmennlærere som søker ny jobb, som har fått problemer. Grunnen til det er at de kan defineres som ukvalifiserte av tilsettingsmyndigheten. Dette hindrer nødvendig mobilitet i et yrke som trolig har hatt for lav mobilitet, sa Utdanningsforbundets leder.
– Slik vi oppfatter de nye reglene, har skoleeier plikt til – i størst mulig grad – å fordele lærere som tilfredsstiller de nye kompetansekravene i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. Dette kan føre til at nyutdannede lærere foretrekkes framfor erfarne, sa han.
Handal nevnte også at elever, helt fra første trinn, må forholde seg til langt flere lærere enn før.
En annen konsekvens er at erfarne lærere blir satt til å undervise i fag de i liten grad har undervist i tidligere, bare fordi de oppfyller de formelle kompetansekravene i disse fagene.
– Vår påstand er at alt dette kan føre til redusert kvalitet på undervisningen, sa Handal.
– Dette kommer i tillegg til at mange av våre medlemmer føler seg avskiltet og lite verdsatt selv om de har gjort en strålende innsats i mange år. Vi er også redde for at færre kan komme til å søke videreutdanning, sa Handal.
Kritisk til realkompetansevurdering
Utdanningsforbundets leder er dessuten kritisk til Arbeiderpartiets forslag om å innføre realkompetansevurdering av lærere med utdanning fra før 1.1. 2014.
– En slik ordning blir lett kostbar og byråkratisk. Dessuten er vi prinsipielt imot å erstatte formalkompetanse med realkompetanse. Læring gjennom yrkesutøving er viktig, men denne læringen har høyere verdi dersom den bygger på formell kompetanse, sa Steffen.
Til slutt hadde Handal et alternativt forslag dersom stortingsflertallet opprettholder vedtaket om at kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft:
– I så fall håper vi det er mulig å samle et bredt flertall for et kompromiss som gjør overgangsordningen reell for både lærere og arbeidsgivere, sa Handal.
Giske mener realkompetansevurdering allerede er en realitet
I høringsrunden var samtlige lærerorganisasjoner kritiske til realkompetansevurdering. De frykter høye kostnader, at dette er for byråkratisk og at det vil svekke lærernes status.
Trond Giske deler ikke denne bekymringen. Han viste til at gjeldende universitets- og høgskolelov allerede har bestemmelser knyttet til realkompetansevurdering.
– Derfor spurte jeg Steffen Handal eksplisitt om Utdanningsforbundet er imot denne lovparagrafen. Det svarte Handal nei til, sier Giske til Utdanning.
I paragraf 3–5 i universitets- og høgskoleloven heter det at: «Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier, kan gi fritak for deler av utdanningen på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak.»
– Det er unødvendig å sende lærere på videreutdanning i fag der de allerede har opparbeidet seg den kompetansen som kreves. Gjør vi det, sløser vi med samfunnets ressurser, sier Giske.
Birte Simonsen fra Universitets- og høgskolerådet sa: – Det holder ikke at en lærer har undervist i matematikk i 20 år.
– Det er en holdning som bekymrer meg. For hensikten med dagens lov er jo nettopp at institusjonene har fullmakt til å gi fritak for den kompetansen en person har, sier Giske til Utdanning.
