Nå blir det skole-NM i yrkesfagene

Vi er blitt vant til at både kokkelandslag og lærlinger reiser ut i verden for å hente heder og ære. Nå skal også elevene som går på videregående skole få vise hva de kan prestere i en stor konkurranse. I april arrangeres det første norgesmesterskapet i yrkesfag for elever i videregående skole, og målet er å få med dyktige deltagere fra hele landet.

Arrangementet er et ledd i et skoleprosjekt som WorldSkills Norway står bak. Organisasjonen har fått økonomisk støtte fra Kunnskapsdepartementet til å gjennomføre den store konkurransen. Elevene kan stille til start i et av 26 yrkesfag, og det nytter ikke å komme uforberedt til finalen 26. og 27. april 2017.

– Hvorfor arrangerer dere en slik konkurranse?

– Den gir mye god, positiv effekt, sier Elisabeth Lange, som er sekretariatsleder for WorldSkills Norway. Hun forklarer nærmere:

Ringvirkninger

– Vår erfaring er at elevene blir veldig motiverte når det er snakk om konkurranse, og dette gjelder ikke bare dem som er best i utgangspunktet. Disse trekker med seg de andre som også vil være med. Noen nøyer seg med å heie på kompisen eller hjelper til med treningen inn mot arrangementene. Andre vil stå i første rekke og konkurrere. Dette skaper også et godt samhold i klassen, sier Elisabeth Lange.

 Det er frivillig å delta, men det viser seg at dem som i første omgang ikke ville være med, finner ut at det ikke er så farlig, men morsomt. De melder seg ofte på til neste konkurranse.

Fylkeskommunene WorldSkills Norway har ansvaret for selve norgesmesterskapet 26. og 27 april. Men før det må deltagerne kvalifisere seg gjennom lokale konkurranser.

Det er fylkeskommunene som har ansvaret for sine elever i samarbeid med skolene, og de må arrangere uttakskonkurranser, melde på deltagere og betale reise og opphold for dem som skal til NM, sier Elisabeth Lange. Hun håper på god oppslutning fra hele landet.

Konkurransen er i hovedsak rettet inn mot enkeltelever i de ulike fagene, men i seks fag er det lag på to personer.

Ingen ekstrabelastning

Elisabeth Lange er opptatt av at oppgavene som blir gitt i forbindelse med norgesmesterskapet skal være realistiske og tilpasset læreplanen.

Lærerne har mye å forholde seg til, og en slik konkurranse må ikke bli en ekstrabelastning.

– Flere skoler har begynt å konkurrere som «prøveeksamen» eller rett og slett som terminprøver der alle skal delta. Men elevene kan velge om de vil bli bedømt eller ha vanlig karakter. Den positive effekten er at jo mer du trener på noe, dess bedre blir du, og elevene synes ofte konkurranseforberedelser er mer moro enn tradisjonelle lekser, sier Lange.

 Hun viser til en undersøkelse som er gjort innen helsefag. Samholdet og lagånden i klassen er blitt bedre etter en slik treningsperiode.

Lærerne lærer

Oppgavene lages i samarbeid med andre skoler og næringslivet for at de skal bli så realistiske som mulig.

– En lokal bedrift vet hva som skjer der ute, og de har dyktige fagfolk som bidrar i arbeidet med oppgaver og utstyr. Lærerne lærer også mye av å være ute og snakke med næringslivet, så dette er en vinn-vinn situasjon, sier Lange, som mener at målet må være at konkurranser i yrkesfag skal bli en naturlig del av undervisningen. Ikke en ekstrabelastning.

Høyere mål Norge har hvert år et yrkeslandslag som består av de dyktigste, unge fagpersonene i landet. Skole-NM kan være et steg på veien til å komme på laget.

Det er som i idrett. Du bygger deg opp i yngre årsklasser, for så å bli god nok til å konkurrere i de store mesterskapene.

– Er det typiske jentefag og guttefag?

– Under Yrkes-NM for lærlinger i Bergen i høst var det flere jenter som hevdet seg godt i tradisjonelle «guttefag». Automatisering, billakkering og anleggsmaskinfører er eksempler på fag der det var jenter på pallen, mens en gutt vant konkurransen i søm og design, sier sekretariatsleder Elisabeth Lange.

Øvingsoppgaver til skole-NM ligger ute på nettet, så det er bare å legge seg i trening for å være på topp i april.

Røe Isaksen ønsket yrkeslandslaget lykke til