Kontantstøtten i et valgår

Helt siden kontantstøtten ble innført i 1998, har den vært omstridt. Flere rapporter har påpekt negative konsekvenser av ordningen, og det er i dag lite som tyder på at ordningen er særlig treffsikker. Antallet kontantstøttemottakere synker i takt med at flere og flere barn får plass i barnehage.

Det er et paradoks at staten subsidierer familier for ikke å benytte et offentlig tilbud. For foreldre med barn i barnehagen, for alle som arbeider i barnehagen og for dem som utdanner førskolelærere, er dette et merkelig signal. Dette prinsippet gjelder neppe noe annet samfunnsområde.

Det er flere grunner til å revurdere ordningen. Kontantstøtten fungerer som en bremsekloss for integrering. Overrepresentasjonen av innvandrerfamilier blant støttemottakerne medfører at barna mister verdifulle år med språklig og sosial integrering, med påfølgende negative konsekvenser for skolegangen. I tillegg holdes mødrene utenfor arbeidslivet, som den viktigste arenaen for integrering av voksne.

Barnevernbarnas stilling svekkes. Om lag 3800 barn har barnehage som forebyggende hjelpetiltak fra barnevernet. Dette er barn som lever under vanskelige oppvekstvilkår. Det gir grunn til bekymring dersom de barna som aller mest trenger en barnehageplass, holdes hjemme eller i private tilsynsordninger, finansiert av kontantstøtten.

Riksrevisjonen har avdekket store svakheter i forvaltningen av ordningen. Kontroll, styring og oppfølging av ordningen er lite prioritert i kommunene. EØS-borgere kan motta kontantstøtte uten at grunnlaget for å motta stønad er tilstrekkelig dokumentert. Fra 2007 til 2008 var økningen i eksport av kontantstøtte over 50 prosent.

Foreldre ønsker barnehageplass for sine barn som aldri før. Ved utgangen av 2008 gikk nær 262 000 barn i barnehage. Det er likevel et stykke fram til regjeringens målsetting om full barnehagedekning. For aldersgruppen 1–2 år, som er kontantstøttealder, er dekningsgraden kun 75 prosent. Lovfestet rett til barnehageplass hjelper lite de mange fortvilte småbarnsforeldre som ikke får retten oppfylt fordi barnet er født for sent på året. Så lenge det ikke er nok barnehageplasser, har ikke foreldrene reell valgfrihet.

Flere politikere stiller nå spørsmål ved kontantstøtteordningen. Noen mener ordningen bør avvikles, andre antyder kun endringer i ordningen. Det blir interessant å se hvilke politikere som – i et valgår – våger ta klar stilling til hvordan arven etter Bondevik-regjeringen skal forvaltes i neste stortingsperiode.