Senterpartiet er misfornøyd med korona-krisepakken for barnehager og skoler

Denne uken lanserte regjeringen en ny koronakrisepakke på 6 milliarder kroner. Skole- og barnehagesektoren mangler på listen over prioriterte områder. Det har Marit Knutsdatter Strand, som er Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson, merket seg.

Også Arbeiderpartiet er skuffet over manglende koronapenger til barnehager og skoler-

– I krisepakken som ble lagt fram denne uken ligger det overraskende lite penger til å dekke de merkostnadene som utdanningssektoren har, sier hun.

– Hva tror du det skyldes?

– Det kan selvsagt skyldes KS-utvalget som har fått i oppgave å levere en oversikt over merkostnader og bevilgningsbehov i oktober. Men slik jeg leser departementenes forslag til budsjett, så kommer det ikke noe mer til skoleeierne før i nysalderingen i desember, sier hun.

Bekymret for yrkesfagelevene

Strand er spesielt bekymret for tilbudet til yrkesfagelever uten læreplass.

– I kapittelet «Tilbud til elever som ikke får læreplass høsten 2020», gis fylkeskommunene adgang til å omprioritere midler til Vg3-tilbud for elever som ikke har fått læreplass. Det er fint. Men uten ekstrabevilgninger kan en slik omprioritering medføre at skolene må kutte i tilbudet til andre elever, sier hun.

Strand minner også om manglende kompensasjon for tapt foreldrebetaling i den første uka etter at barnehager og skolefritidsordningen ble nedstengt.

– Hvis signalene nå er at pengene skal tas fra den ordinære rammen, da lurer jeg på om det i det hele tatt blir synliggjort i driftsbudsjettene hvilke konkrete utgifter pandemien har ført til. Jeg lurer også på hvorfor skolesektoren ikke kan få delpakker på samme måte som andre berørte sektorer, sier hun.

Har stilt spørsmål til Melby

– Hvordan har Senterpartiet tenkt å følge opp dette?

– Jeg har nå stilt et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Guri Melby. Jeg spør henne om regjeringen, gjennom en ekstrabevilgning, vil sørge for samsvar mellom krav og ressurser, slik at elevenes rettigheter oppfylles og lærernes arbeidsforhold ivaretas. Det er det behov når utdanningssektoren er i en så krevende situasjon, sier hun.

Strand viser til hva Steffen Handal, forhandlingsleder for Unio kommune, sa til Utdanningsnytt 17. september:

– Handal sa til Utdanningsnytt at forventningene og kravene må stå i forhold til mulighetene for å levere. Jeg spør Melby om regjeringen mener skolene skal bære belastningen alene, sier Strand.

Skal møte Erna Solberg 6. oktober

Partene i kommunal sektor skrev i midten av september et brev til statsminister Erna Solberg der de etterlyser en drøfting av den økonomiske situasjonen.

Det er nå bestemt at arbeidstakerorganisasjonene og KS skal møte statsministeren og de berørte fagstatsrådene 6. oktober. Tema for møtet er utfordringene kommunesektoren står i på grunn av koronapandemien.

Den 17. september uttalte statsråd Guri Melby til Dagbladet:

– Dersom det viser seg at kompensasjonen som allerede er gitt til kommunesektoren er for liten, vil regjeringen følge opp med forslag til økte bevilgninger.

Både Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet og Anne Finborud, leder i Skolenes Landsforbund har vært opptatt av trang kommuneøkonomi og etterlyser konkret handling fra regjeringen.

– Uansett om vi i skolesektoren skal løse det økte undervisningsbehovet som følge av pandemien med økt bemanning eller med overtidsgodtgjøring, er det ressurskrevende. Regjeringen, med statsministeren i spissen, må nå se alvoret i situasjonen, uttalte Anne Finborud til Dagbladet 17. september.

Lover 100 millioner til barn og unge

På regjeringens pressekonferanse 23. september sa justisminister Monica Meland (H) at regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 100 millioner til avlastning for barn og unge.

– Smitteverntiltakene under pandemien rammer mange barn og unge. For barn med spesielle behov for oppfølging sendes det nå inn bekymringsmeldinger, uttalte justisministeren.

Men forslaget om 100 millioner kroner gjelder ikke i år, men statsbudsjettet for 2021.