Tillitsvalgt i Utdanningsforbundet:
– Vi føler oss holdt for narr

– Meklingen skulle vært gjennomført som planlagt. Da kunne vi ha oppnådd noe konkret. Nå føler jeg og mange kolleger at vi er blitt holdt for narr, sier Åge Hvitstein, klubbleder ved Sandefjord videregående skole.

– Vi burde fått til noe mer konkret. Jeg skjønner at situasjonen er vanskelig, med trange rammer. Men det store problemet er at vi ikke har fått til noen ting, utover et dokument der man skal prøve å få ned andelen ufaglærte.

Hovedtariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og KS i høst gikk til mekling etter uravstemningen. Meklingen var planlagt å gå første uke i januar, men kontakt mellom partene og utsikt til en enighet gjorde at riksmekleren kunne legge fram en tilleggsprotokoll allerede forrige uke.

Protokollen fastslår at det skal arbeides videre med lønnsstatistikk for lærere som skal legges til grunn for tariffoppgjøret i 2021 og det skal vurderes tiltak som kan øke andelen lærere med godkjent utdanning.

– Vi har opplevd for mange ganger å få dokumenter og løfter uten bindinger som ikke er verdt noe ved neste oppgjør. Det blir for svakt, og det skaper en følelse av å bli holdt for narr, sier Åge Hvitstein.

Les også: Blir ingen lærerstreik i offentlige barnehager og skoler

Kritiske medlemmer

– Mener du forbundet denne gangen skulle gått til streik om nødvendig?

– Sympatien for en streik nå ville ikke vært særlig stor. Så det tror jeg ikke. Jeg har stor forståelse for dilemmaet sentralstyret har vært i. Men forbundet burde ha prøvd å oppnå i hvert fall noe konkret i kroner og øre. Jeg skjønner at totalrammen for oppgjøret ikke ville vært større. Men vi kunne kanskje ha klart å løfte en av medlemsgruppene.

Som tillitsvalgt har Hvitstein de siste dagene fått mange kritiske tilbakemeldinger fra forbundets medlemmer på Sandefjord videregående skole.

– «Dette var ingenting; bare tomme trusler», er blant det som blir sagt. Da er det vanskelig å si: «Ja, men vi har fått et dokument». «Det fikk vi forrige gangen også», er svaret da, sier han.

– I ferd med å gi opp

Etter forrige tariffoppgjør ble det nedsatt et partssammensatt utvalg med representanter fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, som skulle vurdere lønnsutviklingen til lærerne sammenlignet med andre kommunalt ansatte. Det er Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK) som har gjennomført arbeidet. Ifølge deres analyser har undervisningspersonalet i perioden 2004-2019 hatt 14,1 prosentpoeng lavere lønnsvekst enn andre ansatte i KS-området. Dersom undervisningspersonalet hadde hatt samme gjennomsnittlige lønnsutvikling som øvrige kommunalt tilsatte siden 2004, viser Utdanningsforbundets beregninger at det gjennomsnittlige lønnsnivået for lærerne i dag ville vært rundt 50.000 kroner høyere.

I forhandlingsresultatet som nå er godtatt, går det fram at rapporten skal oppdateres med tall for 2020, og at dette skal være en del av grunnlaget for lønnsoppgjøret neste år.

– Dette oppgjøret vil sannsynligvis komme mye tidligere på året enn slik det ble med 2020-oppgjøret. Er det ikke like greit å vente til da?

– Jeg har lenge hørt på retorikken om «Vent til neste år». Nå er jeg i ferd med å gi opp. Vi har venta lenge uten at noe skjer. Jeg har full sympati for at dette oppgjøret var ekstremt vanskelig, og ingen hadde forventa noe stort. Men ikke kom tilbake med ingenting, sier Hvitstein.

– Tar ikke kampen for oss

Klubblederen i Sandefjord er ikke den eneste som er skuffet over sentralstyrets håndtering av tariff-forhandlingene. Selv om nesten 60 prosent av de som deltok i uravstemningen over forhandlingsresultatet i Oslo stemte nei, valgte sentralstyret likevel ikke å gå til streik. Ettersom "bare" 42 prosent av medlemmene i Oslo deltok i uravstemningen var bare resultatet rådgivende.

Det provoserer lærer Magnus Håkonsen ved Tosterud skole i Oslo.

– Her jobber vi oss altså nesten ihjel, men fagforeningen vår vil altså ikke ta kampen for oss på tross av at et soleklart flertall sa nei til forslaget i uravstemningen, sier han.

Håkonsen forteller at arbeidsvilkårene under korona-tiden er ødeleggende nok for motivasjonen, og at det kjentes som et "hardt spark i magen" da resultatet ble lagt fram. Læreren tror at for mange har den naturlige reaksjonen vært å melde seg ut, og forteller at flere ved hans arbeidsplass allerede har gjort det.

– Jeg får også tilbakemelding fra flere andre skoler der kollegiet er "rasende". Det er i tillegg slik at flere som har stemt ja er misfornøyde med at UDF går imot en så tydelig tilbakemelding fra medlemmene, sier Håkonsen.

Les også: Full støtte til streike-nei fra UDF-lederen i Oslo

Lagt press på motparten

Tosterud-læreren mener at årets tidspunkt for lønnsoppgjøret, midt i skoleåret, hadde gjort at lærerne ville vært i en unik posisjon til å gjennomføre en streik som faktisk hadde lagt press på motparten. Ellers bruker en eventuelt streik å komme rett rundt sommerferien.

– Hva med det sentralstyret peker på, at en eventuell streik ville hatt store konsekvenser for barn og unge under pandemien?

– En streik vil uansett ha konsekvenser for noen, avhengig av hvilken yrkesgruppe som streiker. Sånn må det neste være, hvis ikke forsvinner mye av vitsen med å faktisk streike, sier Håkonsen.

For ham hadde en streik nå ikke bare handlet om kroner og øre. Han mener det ville vært vel så viktig å vise at "nok er nok".

– Lærere har et etterslep på lønn på 50.000 kr. Vi er overarbeidet. Vi er slitne. Vi står på frontlinjen i en pandemi uten tilstrekkelig smittevern. Resultatet fra tariff-forhandlingene bedrer ikke forholdene på noen måte. Det at vi skal godta en slik behandling er for meg ufattelig.

– Bommer på grasrota igjen

Åge Hvitstein, klubblederen i Sandefjord, er også urolig for forholdet mellom ledelsen og grasrota i Utdanningsforbundet.

58,5 prosent av dem som deltok i uravstemningen i KS-området, sa nei til avtalen som ble forhandlet fram tidligere i høst. Deltakelsen var imidlertid heller ikke her stor nok til at resultatet ble bindende, og dermed benyttet sentralstyret sin rett til å overprøve det.

Hvitstein mener situasjonen minner om KS-oppgjøret i 2014, da uravstemningen endte med 73 prosent nei til et forhandlingsresultat som sentralstyret hadde anbefalt.

– Det er flinke folk i ledelsen, men nå bommer de på grasrota to ganger på seks år, og jeg tror ikke avstanden blir mindre etter dette. Dette har vært et år med mye omorganisering, lange dager og mange møter på Teams. Lærere opplever at de enda en gang er blitt forbigått. Og at ledelsen i forbundet har akseptert dette, sier han.