Lærerne har lav prioritet i myndighetenes koronaplaner

Hvorfor tør ingen si rett ut at lærerne har lav prioritet og elever i barneskolen høy prioritet i myndighetenes koronaplaner? En kommunal skolesjef i Viken skriver at «vi har sterke føringer» for å opprettholde fysisk undervisning, mens nasjonale myndigheter sier – og skriver – at dette er lokale beslutninger.

Og hvor er logikken i at barnehagebarna og elevene i barneskolen har høy prioritet, mens de voksne som har nærkontakt med disse barna ikke nevnes i prioriteringene hverken lokalt eller nasjonalt, men bare utsettes for ansvarsfraskrivelse fra både kommune og stat?

Vi vet fra nyere statistikk at smittetrykket er høyt i barnehager og barneskolen. Taushetsplikten forbyr meg å gi eksempler, men for noen lærere er smitten nær nok til at elever blir holdt hjemme av foreldene fordi de er bekymret for smitte.

Det er greit for myndighetene, for disse elevene kan jo få tilbud om undervisningsopplegg hjemme. Undervisningsopplegg som lærerne lager – i fritiden sin. Ubetalt. Men de samme lærerne er altså tvunget til nærkontakt med resten av kohorten sin, fordi kommunen har «sterke føringer» på at barna må ha fysisk undervisning. I stedet for å ha hjemmeundervisning for hele klassetrinnet. Hvor er logikken? Er det noen som tør svare?

Les også: Høyere smitteforekomst blant lærere – spesielt i Oslo

Når debatten går i mediene og foreldre og folk med hjemmekontor gir uttrykk for meninger om at lærerne bør få vaksine, da er det taust fra myndighetene. Det vil si, når de blir presset av journalister, prater de om «30-årige lærere», underforstått at smitte ikke er så farlig for unge mennesker.

Min kone er 62, og mange av kollegene hennes er samme aldersklasse. Og noen av de har ektefeller som er enda eldre.

Er det ingen myndigheter som tør stå fram og si at lærerne har lav prioritet? Tør ikke undervisningsministeren og statsministeren legge noen sterke føringer igjen hos FHI? Føringer for at for eksempel eldre lærere skal prioriteres i vaksinekøen? Og hvor er fagforeningene?

Jeg er oppmerksom på at Utdanningsforbundet har skrevet til FHI i januar – og ennå ikke fått svar. Hvorfor rasler de ikke med sablene?

Er det ingen ledere med guts i dette landet?

Hilsen ektefelle til en (eldre) lærer.