5 000 ansatte uten lærerkompetanse fungerte som lærere

– Skolene gjorde en kjempejobb da de gjenåpnet i mai, men tiltakene har gitt uheldige konsekvenser for en del av elevene. Derfor må vi alle følge smittevernrådene slik at vi kan komme tilbake til en normal skolehverdag i høst, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i en pressemelding fra kunnskapsdepartementet.

Departementet har gått gjennom ny statistikk fra GSI, Grunnskolens informasjonssystem for å få bedre innsikt i hvilke konsekvenser smitteverntiltakene hadde for tilbudet til elevene. Det er skolene selv som har rapportert.

Departementet har gjort følgende oppsummering av rapporten:

• Etter gjenåpningen har seks av ti grunnskoler måttet avvike fra fag- og timefordelingen. Dette gjelder i større grad de største skolene.
• Mange skoler økte bemanningen rett etter gjenåpning og 5 000 ansatte uten lærerkompetanse fungerte som lærere i perioden med rødt tiltaksnivå. Det var først og fremst assistenter og spesialpedagoger som måtte tre inn som lærere.
• 64 prosent av skolene oppgir at de har hatt økte kostnader som følge av nedstengningen og hjemmeundervisning for elevene i perioden fra 12. mars. De økte utgiftene er blant annet knyttet til læremidler, digitalt utstyr, programvare og lisenser. Samtidig oppgir 33 prosent av skolene at de har hatt reduserte kostnader som følge av nedstengningen.
• De fleste grunnskolene gjenåpnet som planlagt i mai, men cirka hver tredje skole måtte utsette åpningen i inntil fire dager. Litt under to prosent av skolene utsatte åpningen mer enn en uke.

• De vanligste årsakene til forsinket åpning var plassmangel som gjorde det utfordrende å oppfylle smittevernveilederen. Men også behov for større lærertetthet og utfordringer med skoleskyss bidro til forsinkelser.

• To av tre av elever med spesialundervisning fikk undervisning som normalt etter gjenåpning, og ni av ti av dem opprettholdt timeantallet med lærer. Undersøkelsen viser også at omtrent halvparten av elevene med særskilt språkopplæring fikk antall timer som planlagt.

Planlegger for ulike scenarioer

– Gitt den krevende situasjonen i vår, først med fysisk stengte skoler og deretter strenge smitteverntiltak, er det urealistisk å tro at undervisningstilbudet skulle være som under normale omstendigheter. Samtidig vil jeg at alle som skal ha spesialundervisning får det, og at det gis av kompetente folk, uttaler Melby i pressemeldingen.

– Skolene har tilrettelagt for at mange barn med særlig omsorgsbehov og de med foreldre i samfunnskritiske yrker, har fått undervisning fysisk på skolen under skolestengingen. Skolene har også strukket seg langt for å ivareta smitteverntiltakene som ble iverksatt da skolene åpnet igjen. Denne kunnskapen skal vi bruke for å innføre en mest mulig normal skolestart i høst, og for å planlegge for ulike smittescenarier i den kommende tiden, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.