Nå jobber de ansatte ved fritidsklubben på Grünerløkka utendørs

– Men vi minner om retningslinjene på en omsorgsfull måte tilpasset målgruppen, sier Gunnar.

Utenfor Bydel Grünerløkkas lille Røde hus på østkanten i Oslo sentrum møter han de andre bydelskontaktene Salima og Ingelinn. Vanligvis jobber de på Dragen Fritidsklubb. Men den 13. mars stengte den, og alle andre fritidsklubber i Oslo, dørene for å begrense smitten av koronaviruset.

I bydelen bor det ca. 8000 barn og unge i målgruppen, 8- 23 år. Brått var møteplassen mellom dem og ungdomsarbeiderne borte og som så mange andre fikk de ansatte en omstilling til hovedsakelig hjemmekontor. Vanlige arbeidsoppgaver falt bort, og over natten ble de fysiske møtene med ungdommene erstattet med kontakt på telefon og gjennom sosiale medier.

Nå har de slått seg sammen med gateteamet i bydel Grünerløkka, og treffer ungdommene utendørs i stedet. Fem dager i uken går de opp og ned gater og i parkene.

– Vi er tilstede for alle, men har et ekstra blikk på de mest sårbare, forteller Gunnar.

Hva er straffen?

Vanligvis bærer ikke gateteamet noen form for uniform, men nå har alle fått på seg gjenkjennelige gule vester. Med økt synlighet håper de å nå ut til nye ungdommer. Men med vestene kommer også spørsmålene om de er korona-politi eller karanten-vakter.

– Vi er nødt til å bli kjent med ungdommene for å bli kvitt skepsisen, forklarer bydelskontaktene.

På benkene i parken er det flere ungdommer denne ettermiddagen. Og på idrettsbanene spiller de fotball og trener styrke i solen. Lufta er fylt av vår, og til tider kan det se ut som at Koronaviruset ikke har nådd «Løkka».

Men det har det.

– I starten var det mye forvirring, og ikke alle forsto hensikten som lå bak tiltakene, forteller Ingelinn.

– De var opptatt av hva straffen var for å bryte karantenen, og lurte gjerne på hvem som skulle håndheve de nye reglene.

Nå ser de ikke så ofte ungdom som spiller ball i mølje lenger. Og de holder avstand til fremmede på gata.

– Men det er typisk å se at innad i gruppa så overholdes ikke reglene om avstand, sier Ingelinn.

– Kanskje litt kjedelig

På fotballbanen ved Freia møter de tre 5. klassinger fra Grunerløkka skole. Gunnar og Salima blir med å sparke fotballen, og Ingelinn spør om det er bra eller kjedelig at skolen er stengt?

– Bra! svarer en av guttene mens han smiler lurt, før han legger til:

– Og litt kjedelig kanskje.

Salima forteller at det er de yngste barna som ofte sier at de savner skolen og vennene sine.

– Oppgavene i hjemmeskolen er fort unnagjort og så er det lite å gjøre, sier hun.

– Blant de eldre ungdommene er det flere som sier at de ikke bryr seg, eller sier de synes det er deilig med fri til å kunne sove lenge sier Ingelinn.

Hun utdyper:

– Men vi hører også fra de som kjenner på bekymring og frustrasjon over avlyste planer og en usikker framtid. Får jeg eksamen?, og blir det noe av sommerjobben?, er noen av spørsmålene vi får. Spesielt elever på videregående trinn forteller at de sliter med å strukturere hverdagen nå.

Ingelinn forklarer at ungdommene synes det er utfordrende å jobbe med skolearbeidet når hele familien er hjemme. Ikke alle har et eget rom å trekke seg tilbake til, og digital undervisning er ikke det samme som å ha læreren i rommet.

– Det kan være vanskelig for dem å formulere spørsmål skriftlig på melding eller mail, sier hun.

Savner samtalene

Gunnar forteller at han savner den kontakten med ungdommene som oppstår i de tilfeldige møtene i gangen på fritidsklubben, eller ved kaffemaskinen.

– Den formen for lavterskelkontakt åpner for mange gode samtaler, som vi mister nå som klubbene er stengt, sier Gunnar.

– Når vi er ute nå er det også mindre rom for de spontane samtalene fordi vi skal unngå å komme for nær og derfor ikke kan bruke de tradisjonelle metodene for å komme i kontakt, som å oppfordre til lek. Vi føler oss litt amputert.

Heldigvis er det tegn på optimisme ute i gatene. Ved skateparken på Slurpen har noen skrevet på asfalten med kritt:

«Dette skal gå bra!»