Prestasjonsorienterte jenter opplevde korona-stengingen som en lettelse

– Det er stor forskjell på hvordan ungdommer fra ulike familier og kommuner opplevde koronasituasjonen, sier Ingunn Marie Eriksen, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Sammen med stipendiat Lars Birger Davan og tre andre forskere har hun intervjuet 40 ungdommer om hvordan de opplevde det da samfunnet stengte ned i midten av mars.

Ungdommene ble intervjuet i april, etter cirka en måned med fjernundervisning og hjemmeskole. De var godt kjent for forskerne fra før, gjennom det longitudinelle prosjektet "Ungdom i endring".

Eriksen sier at svarene deres viser at individuelle evner eller kompetanser, som å ha selvdisiplin og evne til å omstille seg, ble viktig for å hvordan de taklet overgangen til den nye hverdagen. Men deres sosiale bakgrunn ble enda mer avgjørende.

– Korona-situasjonen forsterket forskjellene mellom ungdom fra ressurssterke og ressurssvake familier, sier hun.

Les også: Forskning: For mye skjermtid i skolens regi under korona

Et lettelse

De fleste ungdommene i studien opplevde det sosiale tapet som det aller såreste. Eriksen sier det tydeliggjør hvilken rolle skolen spiller for sosial tilhørighet.

– Det faglige og det sosiale henger nøye sammen. Svarene fra ungdommene viser hvor viktig det er for dem å være tilstede i den sosiale konteksten som skolen er, sier hun.

– Nedstengingen viste at de digitale plattformene ikke kunne erstatte fysiske møter med venner, og den sosiale distanseringen kostet mange dyrt.

Men for noen ble også stengingen en lettelse.

– Det var spesielt to grupper som opplevde det slik. Den ene gruppen er de ungdommene som synes det var godt å slippe skolen nettopp fordi de ikke har det bra sosialt til vanlig, forteller Eriksen.

Den andre gruppen var de prestasjonsorienterte ungdommene, spesielt jenter, som endelig fikk litt fri.

– Dette er ungdommer som presterer høyt på mange arenaer til vanlig. De er veldig aktive, i idrett og sosialt, og er flinke på skolen. De opplevde det som et lettelse at aktiviteter rett og slett ble avlyst, slik at ikke måtte prestere like mye på alle fronter samtidig. Nå kunne de fokusere bare på skolen og slapp alt det andre, forteller Eriksen.

Les også: Det er sprik i lærernes og foreldrenes opplevelser av hjemmeskolen

Gjensynsglede

Da de samme ungdommene ble intervjuet for to år siden, i prosjektet "Ungdom i endring", var det mange som fortalte om en svært hektisk hverdag.

– Dagens ungdom har lite fritid til å være sammen med familie, og jeg tror at mange savner nærhet til familien. Det var en slags gjensynsglede å spore i ungdommenes fortellinger. Disse ungdommene er 15 år og for de fleste i denne alderen er løsrivelsen fra foreldrene i gang, men mange har nok likevel hatt et behov for å tilbringe mer tid hjemme enn de gir uttrykk for, sier Eriksen.

Les også: Flertallet av lærerne klarte ikke å følge opp sårbare elever i hjemmeskole