Norske og svenske ungdommer med svekket livskvalitet og svekket tillit

Smittesituasjonen har vært veldig ulik i Norge og Sverige. Vi har undersøkt hvordan ungdom i Norge og Sverige har opplevd pandemien. Resultatene viser at når ungdommenes institusjoner faller sammen har det store konsekvenser for deres sosiale liv, men også for tilliten til myndigheter og andre grupper i samfunnet.

Sverige er kjent for å ha hatt mindre restriktive tiltak mot COVID-19 enn Norge, men for ungdom har ikke tiltakene vært så veldig ulike.

I begge land var videregående skoler i første omgang stengt fram til over sommeren, og det samme gjaldt den organiserte idretten. Russetida og den svenske tradisjonen «å ta studenten» ble enten helt avlyst eller utsatt. Sverige hadde litt færre generelle karantene-restriksjoner i allmennheten, og noe færre restriksjoner på kultur og lagidrett, selv om mange idrettsarrangementer og konkurranser ble avlyst.

Les også: Åtte av ti ungdommer tilfreds med livet, tross pandemien

Utover høsten 2020 og våren 2021 ble undervisningen i Norge og Sverige gjennomført med nye reguleringer tilpasset nasjonale retningslinjer og lokal smittesituasjon.

Både det fysiske skolemiljøet og undervisningen ble tilpasset i begge land. Inndeling i kohorter og faste grupper for sosial omgang, endret rominnredning med mulighet til å holde større distanse til andre og minske trengsel. Undervisningen ble også tilpasset i begge land, spesielt gjennom å innføre økt mulighet for fjernundervisning ved behov, og påbud til skolene om å gjennomføre fjernundervisning ved smitteutbrudd.

Ungdomstida er sentral for sosial utvikling. Da pandemien kom til Norden i mars 2020 ble de aller fleste ungdommers verden snudd på hodet. Fra å ha møtt venner og deltatt i mange aktiviteter daglig, måtte de aller fleste unge i løpet av kort tid legge om til hjemmeskole, følge omfattende smitterestriksjoner og begrense kontakten med andre. Brudd med de nye normene og reglene førte gjerne til offentlig kritikk og fordømmelse.

Regjeringene i begge land publiserte våren 2021 rapporter om unges psykiske helse relatert til tiltakene. Både den norske og den svenske rapporten konkluderte blant annet med at de sårbare gruppene som allerede hadde størst risiko for psykisk uhelse før pandemien, ble enda hardere rammet med COVID-19-tiltakene. Dette er selvsagt svært alvorlig. I vår egen studie ser vi imidlertid at pandemien og tiltakene har konsekvenser for majoriteten av unge; gjennom tap av sosial omgang med andre, og mindre oppfølging fra skole og lærere.

Les også: Her er hovedpunktene fra Koronakommisjonen om konsekvenser for barn og unge

Vår forskergruppe sendte ut undersøkelser til ungdommer i aldersgruppen 17-19 år i Norge og Sverige. I forskningen har vi vært opptatt av å gi en stemme til de unge. Vi ba blant annet ungdom svare på spørsmål som handler om opplevd livskvalitet (trivsel, trygghet og vennskapsrelasjoner) og tillit til myndigheter og andre grupper. Vi inkluderte åpne tekstfelt med mulighet til å svare fritt, slik at de unge selv kunne få definere sine utfordringer. Vi forventet større forskjeller. I stedet at det er mange likhetstrekk i hvordan de unge i de respektive landene beskriver livet med tiltak.

Nesten 4500 ungdommer svarte på spørsmålene som presenteres i rapporten vår. Det som går igjen er beskrivelser av savn av hverdagslige sosiale gjøremål og naturlige møtesteder, som skolen. Av alle sosiale arenaer de unge deltar på, er det skolen som har forandret seg mest. Svært mange beskriver også at de savner alt fra å henge ute til å kunne dra på konserter, delta på fritidsaktiviteter, feste og til å leve uten bekymringer for at man uforvarende kan komme til å smitte andre. Svært mange forteller at de savner vennene sine. I begge land beskriver mange unge at de mest av alt savner å klemme/krama andre.

Det å oppleve svakere fysiske vennskapsrelasjoner og er en delt erfaring for majoriteten av unge. Når de unge formidler lavere trivsel, så er det først og fremst det sosiale og den hverdagslige omgangen de fleste tenker på. Sammenlignet med andre grupper i samfunnet kan dette kanskje virke som et lite offer, men det er lett å glemme at mennesket aldri er så sosialt orientert som i ungdomsårene.

SBåde biologisk og kulturelt er ungdommene i en brytningsfase hvor de sosiale båndene utenfor familien spiller en betydelig rolle for trivsel og utvikling. For mange kan nok dette også påvirke tilliten til andre.

Unge i begge land opplever sterk ambivalens. På den ene siden uttrykkes en forståelse for at skoler og andre ungdomsaktiviteter er stengte, og at vi må ta vare på eldre og sårbare. På den andre siden finner vi frustrasjon med spesielt myndighetene, men også eldre generasjoner. En del unge opplever at eldre grupper har kommet billigere unna enn dem selv.

Når de norske informantene skriver om myndighetene eller politikken, forteller mange at de er kritiske til kompleksiteten og vinglingen i tiltakene. Svenske ungdommer uttrykker i større grad misnøye med at myndighetene har overlatt ansvaret til hver enkelt, og mange uttrykker at de som er eldre enn dem selv ikke tar dette ansvaret. De mener at tiltakene i Sverige ikke har vært strenge nok. Samlet fremstår svensk ungdom som mer frustrerte og sinte enn de norske.

Smitten har også vært langt mer utbredt i Sverige. Der de norske ungdommene har møtt strenge tiltak og nedstenging av samfunnet fordi staten har tatt avgjørelser på deres vegne, har de svenske ungdommene opplevd at tiltakene har vært frivillige og opp til hver enkelt å følge opp. Når over 10 % av den svenske befolkningen i tillegg har hatt COVID-19, har de svenske ungdommene i større grad enn norske ungdommer levd med en reell risiko knyttet til smitte – og som mange uttrykker – med konstant redsel for å smitte andre.

Vi begynner nå å se noen av de kortsiktige konsekvensene av pandemien. Norsk og svensk ungdom er tradisjonelt kjent for at de har svært høy tillit til bærende institusjoner. COVID-19-tiltakene kan få gjennomgripende konsekvenser ikke bare for ungdoms trivsel, men også for sosial utvikling og unges tillit til myndigheter og andre grupper i samfunnet. Regjeringene har ennå ikke vedtatt når unge under 18 skal få vaksine.

Vi tror det er på tide å sette de unge først. Det er svært viktig å unngå ytterligere nedstengninger av de sosiale arenaene unge ferdes i og på.