Da butikklærlingen ble samfunnskritisk

Livet i dagligvarebransjen har vært hektisk denne våren. Med hjemmekarantener, stengte skoler og myndighetenes krav til sosial isolasjon, var det mange som fryktet hamstring og tomme butikker.

Slik gikk det ikke. Butikkene fylte på med varer i rekordtempo, smitteverntiltak ble innført, og nå, etter nesten to måneder i Korona-Norge, er de fleste enige om at dagligvarebransjen sto av stormen.

– Vi skal være forsiktige med å bruke heltebegrepet, men våre folk har gjort jobben bra, sier Bjørn Gulbrandsen, WOW-general lærling-topp i Coop Øst.

Han skryter av lærlingenes og de unge fagarbeidernes innsats og gir dme en stor del av æren for at butikkene har klart å holde hyllene fulle i en krevende periode.

– Det har kommet folk med kaker og blomster til våre ansatte, så de har fått føle på det å bli anerkjent, sier Gulbrandsen.

Ingen automatikk

Professor Kjell Gunnar Salvesen ved Norges Handelshøyskole mener det er èn ting som avgjør om den økte statusen til butikkarbeiderne vil vedvare:

– Det er selvfølgelig lønn. Dette blir forhandlet i lokale og sentrale oppgjør, og for butikkansattes del i større grad i lokale oppgjør, sier Salvesen.

Salvesen trekker paraleller til sjøfolk og oljearbeidere, som også tidvis har opplevd at de er Norges stolteste yrkesgruppe. Der har man imidlertid sett at effekten har avtatt over tid.

Salvesen mener det ikke er noen automatikk i at hverken økt omsetning eller økt status for yrket i befolkningen, vil gi økt lønn for den ansatte.

– Kan det at det er blitt definert som en samfunnskritisk rolle, med strenge smitteregler, ha noe å si?

– Det er et argument man helt sikkert kan bruke i lønnsforhandlingene, at jobbene er litt mer sammensatte enn før og krever litt mer kunnskap. Det er som oftest arbeidsgiveren villig til å betale for. Men selv om det er velvilje i befolkningen nå, er det ikke sikkert det gir utslag i forhandlingene.

Korona-krisen kan imidlertid gjøre det lettere å rekruttere til dagligvare-bransjen. Salvesen lister opp fire punkter som er viktige for folk som vurderer hvilket yrke de vil: lønn, arbeidsmiljø, mulighet for utvikling og:

– En av tingene er hvor viktig jobben er, om det er en nyttig og samfunnskritisk jobb. Og det er det jo blitt veldig tydelig i det siste at denne gruppen har. Ett av de elementene er da blitt styrket i denne perioden, sier Salvesen.

Krav om utdannelse?

Internt i dagligvarebransjen diskuteres framtiden nå for fullt.

Mens administrerende direktør i Reitan-gruppen går ut i Dagens Næringsliv og ber unge droppe skolen og begynne i butikk, snakker andre, blant annet i Coop-systemet, om hvorvidt butikkfag fra videregående blir et slags bransjekrav i framtida.

– Da gjør man det komplisert for seg selv. Man må forstå at 30 prosent av hvert årskull i Norge dropper ut av videregående, og det er de som jobber i butikkene. Hvis man stiller krav om at de skal ha videregående, er jeg ikke sikker på om de vil tiltrekke seg nok folk, sier Salvesen.

Økt oppmerksomhet

Kine Søyland, kommunikasjonssjef i NorgesGruppen, som har blant annet Asko, Meny, Kiwi og Joker i sin portefølje, sier lærlingene deres har bidratt i en krevende periode.

– De siste ukene har krevd mye av våre ansatte, og det innbefatter i mange tilfeller også lærlingene. Der det har vært ekstra behov, har lærlingene, som andre ansatte, stilt opp ekstra. Det har vært nyttig å ha ansatte som brenner for faget sitt i denne spesielle tiden, sier Søyland.

– Lærlingenes rolle har vært mye av det samme, men de har fått «kjenne» på det å jobbe i en mer hektisk tid enn vanlig, når det kommer til planlegging, kundebehandling og endret arbeidsform i en ny og annerledes hverdag.

– Vi kan også se at vi har fått økt oppmerksomhet fra personer som ønsker læreplass hos oss, da det i en sånn tid kommer fram at dagligvare er en trygg bransje med gode muligheter for jobb etter endt læretid.

Samfunnskritisk

Heidi Anita Eiken er distribusjonssjef i Asko og mener lærlingene har spilt en viktig rolle i å få levert ut mat fra Asko sine lagre. Særlig ettersom de har måttet hente inn mange nye for å få varene ut. Da blir lærlingene nesten som eksperter å regne.

– Vi visste hele tiden at vi kom til å ha varer, så for oss var det om å gjøre å få fylt opp i butikkene igjen, og de første dagene var veldig tøffe. Men vi klarte å komme gjennom dem og har fremdeles et veldig høyt volum. Vi har tatt inn folk som er permitterte, som vikarer hos oss, så nå klarer vi oss uten å jobbe så mye overtid. Det er forferdelig slitsomt for folk å gå i mange dager med mye overtid, sier Eiken.

Til tross for mye jobb, føler hun at hennes ansatte har satt pris på at jobben deres blir satt pris på.

– Bare det å kunne levere barn i barnehagen fordi du har en samfunnskritisk rolle, det er viktig, det, sier Eiken.