Vi må sørge for at «kull korona» ikke må ofre enda mer enn de allerede har gjort

Endelig kom avgjørelsen om å avlyse skriftlig eksamen for årets avgangselever fra grunnskole og videregående skole. Det er vel og bra; koronatiltakene har slått så ulikt ut for elevene i ulike deler av landet at noe annet ville vært blodig urettferdig.

Når vi har fått den ballen ned fra lufta, må vi ta tak i det større bildet. Vi ser en stor mangel i det offentlige ordskiftet. Som samfunn har vi nemlig en stor utfordring i årene som kommer: Vi har noen kull med ungdom nå som kommer til å stille med et helt annet utgangspunkt enn kullene før og etter dem.

Dette gjelder for alle trinn, fra førsteklassinger på barneskolen til studenter i siste studieår. For oss som har ungdommer i hus som går på ungdomsskole og videregående, er dette personlig og vondt på individuelt plan, men vi mener det haster å ta tak i problemstillingen på samfunnsnivå.

Les også: Foreldre i ny undersøkelse: Halvparten mener barnet ikke har fått spesialundervisningen de har krav på under pandemien

Hjemmeskole og skole på rødt nivå har slått ut veldig ulikt for ulike ungdommer. Noen synes det er behagelig å slippe bråk og stress på skolen og får bedre arbeidsro hjemme, mens andre synes skolehverdagen blir uoverkommelig når alt må skje via skjermen. Lærerne har også store utfordringer, og man kan ikke forvente at alle klarer å komme gjennom alt som står i læreplanen for 2020 og 2021.

På yrkesfag har det til tider vært umulig å gjennomføre praktisk opplæring, og læreplasser og praksis i bedrifter er stort sett satt på vent. Alt i alt vil de aller fleste av elevene ha større eller mindre kunnskapshull når denne perioden er over. Vi går ut fra at skolene vil prøve så godt de kan å tette hullene hos de elevene som skal gå hos dem et år eller to til – men for avgangselevene blir dette vanskeligere.

Hvordan skal de få tettet sine hull? Skal dette overlates til skolene eller studiestedene de går videre til? Kommer disse i tilfelle til å bli tilført ekstra ressurser? Skal elevene tilbys sommerskole, eller kanskje intensivkurs, for å få fylt kunnskapshull?

De som i utgangspunktet sliter mest, og som syntes skolen var et ork allerede før korona, er trolig de som har kommet aller dårligst ut av dette. Hvordan kan vi hjelpe dem å få et bedre utgangspunkt uten at det kjennes som en straff? Tilbyr vi sommerskole til disse ungdommene vil de tenke «skal koronaen ta ferien min også nå?». Her må kloke hoder slå seg sammen og finne gode måter å løfte disse ungdommene fram. Det må ikke bli et minus på jobbsøknaden at man var 10. klassing eller 3. klassing på vgs i 2020/2021!

Et annet aspekt er det mellommenneskelige. Skolen er en arena der du er nødt til å omgås et mangfold av jevnaldrende, både folk du trives med og folk du ikke kan fordra – dette gir trening i å manøvrere i en mangfoldig verden, og gjør oss mer livsdyktige. Nå har barn og unge i store deler av landet gått glipp av månedsvis med sosial læring. Enkelte av de mer introverte kan gi uttrykk for å trives med å slippe alle de slitsomme folka, men som foreldre ser vi at de trekker seg lengre og lengre inn i seg selv og får mindre og mindre initiativ til å ta inn over seg verden utenfor gutte- eller jenterommet.

Vi er redde for at dette kommer til å gi konsekvenser på lang sikt. I mediene rapporteres det om større pågang til psykologhjelp på skolene og ellers, og at det kan være tegn til at selvmordsraten er på vei opp. Når vi forhåpentligvis kommer ut av koronabobla utover våren, må det tas et krafttak for å få flest mulig gjennom dette på rett kjøl. Tjenester og instanser som jobber med psykisk helsevern for barn og unge, i og utenfor skoleverket, må tilføres ressurser. En skolepsykolog som er til stede et par timer én dag i uka, er ikke nok til vanlig, og i hvert fall ikke i 2021!

Skolen, i likhet med resten av samfunnet, kommer helt sikkert til å utvikle seg etter korona. Vi har lært mye om ulike måter å lære på som ikke nødvendigvis innebærer tretti elever i et klasserom – her kan det være gode ting å hente i årene framover.

Barnehagene har sett en positiv effekt av de små kohortene, kanskje har vi en tilsvarende effekt i skolen – dette bør studeres nærmere. Men først må vi sørge for at «kull korona» ikke må ofre enda mer enn de allerede har gjort. Ungdommene våre har gitt fra seg måneder av livene sine for å ta vare på de middelaldrende og eldre – nå er det på tide å gi noe tilbake til dem. Hvis ikke blir arven etter korona tung å bære både for dem og for samfunnet som helhet.