Lærere har sett uteskolens mange muligheter

Åh, dette er den beste måten å ha skole på, påstår Georg (9), som gluggkoser seg sammen med vennene sine mens han trykker ned brødskivene.

Dagens siste skoletime skal skje en rask gåtur inn i skogen, noen hundre meter fra Siggerud skole i Nordre Follo kommune. Matpakken skal fortæres før matematikktimen begynner.

Guttene er superfornøyde med å være tilbake på skolen etter den lange perioden med hjemmeskole.

– Hvorfor er det så bra å ha skole ute?

– En tenker bedre når en er ute, og vi kan samarbeide på andre måter når vi er utendørs, forklarer Oliver (10).

Det gir både læreren hans, Hanne Kummeneje og forskere ham rett i.

Og nå som smittevern-reglene gjør at flere lærere må legge undervisningen utendørs, håper de flere vil komme til samme konklusjon.

– En kommer innpå hver enkelt elev på en annen måte når en har uteundervisning. Det å ha ulike arenaer en kan drive undervisning på, er viktig. Noen elever viser helt andre sider ved seg selv når de er ute, sier Kilskar.

Sprit og symmetri

Elevene på 4. trinn har fordelt seg utover området i skogen, i sine faste korona-grupper på 14. Foreløpig har de storefri, og de leker under de høye grantrærne mens lærer Hanne forbereder dagens time. Smittevernhensynet gjør at hun må ta noen ekstra forholdsregler. Nå er flasken med desinfeksjonsmiddel med over alt.

– I dag har jeg tatt med kniver til alle. Dem har jeg spritet før vi dro. Det går med mye tid til hygienetiltak, forteller hun.

– En kan ikke ha med ting de skal dele. Da må det sprites hele tiden.

Uteskolelæreren plystrer imponerende høyt. Elevene skjønner kallesignalet og samles ved bålplassen. Når alle er på plass, tar læreren en økt med å forklare hva de skal gjøre. Dagens tema er symmetri.

– Speilsymmetri, husker dere hva det er? spør hun.

Noen hender spretter i været.

– Det er to sider som er helt like, foreslår en av elevene.

– Ja, men ikke helt like. Husker dere hva streken midt i heter?

Tverrfaglig undervisning

Kilskar forklarer symmetrilinjen, og at det som er på hver side, er speilvendt. Hun tar seg tid til å snakke om rotasjonssymmetri og viser elevene eksempler på begge symmetrimodellene på sitt medbrakte nettbrett. Så forsvinner de av gårde.

– Nå må vi ta smittevernhensyn også når vi deler inn grupper. Før delte vi gjerne inn på tvers av vennskap, enten fordi de jobbet bedre da, eller for å bygge nye sosiale fellesskap, forteller hun.

Kilskar har uteskole fast hver fredag året rundt, og hun ser gjerne at flere tar mer av undervisningen utendørs.

– Mange flere fag kan gjøres ute, gjerne tverrfaglig. Dra på sopptur, for så å lage noe en spiser. Vi pleier å lage grønnsaksuppe om høsten, forteller hun.

Selv har hun for det meste matematikk når hun har uteskole.

– Jeg er jo matematikklærer, så det blir fort det, men jeg fletter også inn andre ting der det er naturlig.

Elevene vil ha mer

Til gjenåpningen av skolene laget Folkehelseinstituttet smitteveiledere for barnehager og skoler. Der står det eksplisitt at skolene må legge opp til mer aktivitet utendørs, både lek og undervisning. Hos Norsk Friluftsliv er det søt musikk. «Nå har lærerne en gyllen mulighet», skrev prosjektleder for Friluftsliv i skolen, Gunhild Størseth, i en kronikk på Utdanningsnytt.

– Det er mange gode grunner til å ta med elevene ut i naturen, uansett fag. Her kan undervisningen bli mer praktisk, konkret og aktiv. Det kan være lettere å samarbeide og jobbe med relasjoner. I tillegg får alle litt fysisk aktivitet, utdyper hun.

Forskning har også vist at for barn med lærevansker kan uteskole være en utfyllende læringsarena.

I en studie fra Swansea University fra 2019 var konklusjonen at utendørsundervisning øker arbeidsgleden hos elevene. Elevene oppga at de følte seg bedre og husket bedre, og lærerne fortalte at de klarte å engasjere flere.

I en undersøkelse Norsk Friluftsliv fikk gjennomført blant barn og unge før korona-krisen inntraff, kommer det frem at nær én av fire aldri har hatt uteundervisning i andre fag enn kropps-øving.

Av disse har 33 prosent hatt uteundervisning sjeldnere enn én gang i måneden. 54 prosent sier de gjerne skulle hatt mer, også i andre fag enn kroppsøving.

– Jeg skulle gjerne sett at disse tallene var høyere. Én gang i måneden er selvfølgelig bedre enn ingenting, men det er fullt mulig å flytte undervisningen ut oftere. Når du først kommer i gang med uteundervisningen, vil du raskt se at det gir mange positive effekter, sier Størseth, som selv har mange års erfaring som lærer.

– Tror du skolene vil fortsette med uteundervisning når man kan gå bort fra smittevernreglene?

– I fagfornyelsen står det at man i større grad skal lære ute, så jeg har stor tro på at det blir mer uteskole, sier Størseth.

– Men føles det som tvang, kan det føre til motstand. Lærerne må få noen gode tips om hvordan de kan gjøre det. Vi har lagt inn masse tips på våre nettsider som lærere kan gjøre til sine egne.

Varig endring

Universitetslektor ved Universitetet i Sørøst- Norge, Torgeir Haug, tror lærerne nå gjør seg noen nyttige erfaringer med å undervise utenfor klasserommets fire vegger.

– Selv om det ikke var en ønsket situasjon de havnet i med stenging av skolene, viste lærerne at de klarte å legge om raskt. Jeg har tro på at flere vil se de mulighetene andre undervisningsarenaer gir, sier Haug.

– Tror du dette blir en varig endring?

– Jeg tror de erfaringene lærerne gjør seg nå, sammen med fagfornyelsen til høsten, vil føre til flere endringer. Jeg tror en vil tenke nytt om hvordan en kan gjennomføre undervisning. Tverrfaglige planer som en har jobbet med tidligere, kan hentes opp sett i lys av den nye læreplanen, sier universitetslektoren, som selv har jobbet 11 år i grunnskolen.

Han vil at lærere skal tenke over hva de legger i ordet uteskole.

– Det vil være annerledes på en skole i et bynært strøk enn på landet. Men det er ofte store muligheter til å bruke miljøet rett utenfor skolen til undervisning.

Les Torgeir Haugs ti tips til uteskole i korona-tiden her.

En dame med mustasje

I skogen ved Siggerud skole er elevene i gang med speilingsoppgaven. Noen har litt startvansker og får veiledning.

Georg, Oliver og Tobias har fått med seg Ruben på laget. De har en plan.

– Vi lager en dame, forklarer de.

En lang kraftig pinne er lagt i midten, mindre pinner, mose, kongler og granskjegg danderes på hver side, av symmetrilinja.

Lærer Hanne Kummeneje Kilskar går fra gruppe til gruppe og gir innspill. Hun minner dem om at spikkeknivene må ligge i slirene når de ikke er i bruk.

Så får hun øye på noe.

– Se, der er det en maur som bærer en larve.

Elevene i nærheten bøyer seg ned for å se. Samtalen om hvor sterk den lille mauren er i forhold til størrelsen, er i gang.

– Tenk om den hadde vært like stor som en løve, da ville den vært supersterk, er det en som sier.

I gruppa til Georg er damen nesten ferdig.

– En kvinne med respekt for seg selv har mustasje, sier han og danderer mose på skaperverket.

De andre er ikke helt enige. De foreslår at det også kan være en munn.

– Har hun et navn?

– Cecilie Skog, kommer det kontant fra Georg, og det er de andre i gruppen enige i.

Når de er ferdige, skal kreasjonen dokumenteres.

Medbrakte nettbrett tas frem, og gutta poserer én og én sammen med sin «Cecilie».

SERIE: Skolen etter korona

Tror på en bedre hverdag for hjemmebarna