Hva betyr det å «ta igjen» skole?

Dette er spørsmål som mange forskere stiller i disse dager. De har litt ulike svar. Thomas Nordahl og Robin Ulriksen er norske forskere som mener at vi må intensivere undervisningen fram mot sommeren, lage ekstrakurs og øke læringstrykket. Ellers skaper vi en ny generasjon skoletapere, sier Ulriksen.

Pasi Sahlberg og Lauren McNamara er internasjonalt profilerte forskere som mener at elevene nå må ta igjen det tapte samværet. Skolene bør prioritere friminuttet og legge til rette for at elevene får pleie vennskap og lek. Dette er avgjørende for deres psykiske helse og motivasjon for læring.

Jeg syns ikke noen av disse budskapene er overraskende. Likevel er det noe som skurrer ved begge. Det kan virke som om skolens innhold betraktes som en pølse som deles opp i passelige biter og inntas bit for bit. Det elevene ikke fikk spist i april og mai – enten det gjelder vennskap og relasjoner, eller faglig læring – det må de innta i juni.

Nei – skolen er ikke slik!

Skolen er et faglig og sosialt fellesskap, som former barn og unges dager, uker og måneder. Skolen er en viktig del av barndommen og ungdommen. Den ene dagen likner ikke den andre, og ingen dager inneholder det samme for alle elevene. Noen av dagene er intense og fylt av læringssprang og nye innsikter. Andre dager kan være kjedelige, og forsvinner fort i glemmeboka. Og det merkelige er at den dagen som gir et kvantesprang for den ene, kan være et gjesp for den som sitter på pulten ved siden av.

Hjemmeskolen har virket forskjellig på elevene, akkurat som den fysiske skolen virker forskjellig på elevene. Men alle er kommet tilbake til skolen med en ny, felles erfaring: koronavirus, smittevern og nye sosiale omgangsformer. Men også denne situasjonen har rammet elevene svært forskjellig: Noen har elsket å ha mer tid med familien, mens andre har levd i utrygghet. Noen har opplevd foreldre som blir arbeidsløse. Noen er redde for om de kan fortsette å bo der de bor.

Noen har mistet en venn, andre har fått en ny. Alle har lært noe på hjemmeskolen, noen har lært mye, alle har lært litt forskjellig.

Når elevene nå er kommet tilbake til skolen, skal vi ikke mate dem med de bitene vi tror de gikk glipp av i mars og april. Vi skal sørge for meningsfulle skoledager, hvor det ikke er et skille mellom det faglige og det sosiale. Det faglige er det innholdet vi er sammen om, det vi undersøker sammen, det vi forstår forskjellig og kan hjelpe hverandre med å se på nye måter. Det aller meste av skolens fellesskap er sentrert rundt et faglig innhold. Men vi har også friminutt, vi skal fortsette med å skifte mellom fag og fritid.

Mange har i tiden med hjemmeskole vært bekymret for barn som lever i hjem med liten omsorgsevne. Det er det all grunn til. Disse barna skal møtes med en forståelse for at de har fått for liten hjelp. De skal få mulighet til å sette ord på hva som er vanskelig og hva de trenger mer hjelp til. Og de trenger større oppmerksomhet og hjelp fra læreren.

Elevene skal ikke møtes av en ekstraordinær skole, verken i juni eller til høsten. De skal møtes av god skole. Hvis det å «ta igjen det tapte» skal gi noen mening, må det bety at elevene får meningsfulle dager som kan bringe ny innsikt, kunnskap og vennskap.