Koronakrisen gir lærere argumenter for høyere lønn

Forhandlingene om hovedtariffoppgjøret i 2020 starter den 3. september.

Tyske forskere er overrasket over at det ble så store konsekvenser for samfunnsøkonomien når skolene og barnehagene ble stengt. Det koster når foreldrene blir forhindret fra å jobbe - det gjelder spesielt land hvor begge foreldrene tradisjonelt sett er i arbeid, som Norge, Sverige og Danmark.

Magert

Den danske økonomianalytikeren Frank Hvid Pedersen sier til avisa Politiken:

– Betydningen er enorm, og det gjør lærere til noen av samfunnets viktigste brikker. Koronakrisen forsyner lærere med mange gode argumenter for høyere lønn som kan brukes i framtidige tarifforhandlinger.

I et intervju i mai sa Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, at han tror det blir et magert oppgjør i år.

I slutten av juni kom rapporten som slår fast at lærergruppene har hatt svakere lønnsvekst de siste femten årene enn andre kommunalt tilsatte. Handal sa til utdanningsnytt den gang at han ikke er overrasket.

Men at analysene viser at undervisningspersonalet i perioden 2004-2019 har hatt 14,1 prosentpoeng lavere lønnsvekst enn andre ansatte i KS-området - det gjorde inntrykk.

– Jeg forventet meg et forholdsvis høyt tall, men det var litt overraskende at det var så høyt. Rapporten forteller oss dessuten at den verste utviklingen skjedde i første årene etter at KS tok over forhandlingsansvaret. Og vi vet nå også mer om hvilke elementer som har gjort at vi har sakket akterut, sier Handal.

Utsatt

På grunn av utbruddet av koronaviruset, og utsettelse av frontfagsoppgjøret, ble partene i KS-området 17. mars enige om å forlenge hovedtariffavtalen til 15. september 2020, ifølge ks.no.

Fristen for å finne en forhandlingsløsning, er 15. september ved midnatt. Dersom det blir brudd i forhandlingene, går kommuneoppgjøret til mekling.