Mener avgangselevene bør prioriteres for skole-retur

– Selv om jeg er veldig imponert over hvordan lærerne kastet seg rundt og fikk på plass et godt tilbud også til elevene i tredje klasse på videregående, er det ikke fullgod undervisning, sier Thom Jambak.

Jambak har bakgrunn fra videregående skole og sitter som representant i Utdanningsforbundets sentralstyre. Han har selv undervist i historie, filosofi og norsk. Nå er han bekymret for avgangselevene.

Om et par måneder avslutter de 13 års skolegang. Men den siste måneden har de ikke vært fysisk tilstede på skolen.

Praktiske fag

Siden alle landets skoler og barnehager ble stengt den 12. mars, har avgangselevene, som alle andre, hatt digital hjemmeskole. Tirsdag i påsken ble det klart at de yngste barna, fra 1. -4. trinn, skal tilbake til skolen den 27. april. Det samme gjelder elever på andre og tredje trinn på yrkesfag.

Men foreløpig er ingenting uttalt om når elevene på studieforberedende kan komme tilbake til klasserommene. Det er heller ikke klart om elevene på yrkesfag skal få undervisning i fellesfagene.

– Det er helt klart at man må sette smittevernet først, men jeg mener det er veldig viktig at disse elevene får undervisningen de har krav på i avgangsfagene. De skal sannsynligvis snart opp til muntlig eksamen, og få standpunktkarakter i alle fag, sier Jambak.

– Jeg har forståelse for at elever på yrkesfag prioriteres, de er avhengig av praktisk undervisning. Men det finnes mange praktiske fag på studieforberedende også, som for eksempel kjemi og fysikk.

Les også: Skriftlig eksamen avlyst i videregående og for tiendeklasse

Annenhver dag?

Jambak vil gjerne starte diskusjonen om hvordan avgangselevene kan komme tilbake til skolene, og hvordan man kan gi dem et best mulig undervisningstilbud.

– Regjeringen har uttalt at målet er at alle elever skal tilbake til skolen innen sommeren, da mener jeg avgangselevene i videregående må prioriteres. Kanskje det er mulig å dele dem inn i mindre grupper som går på skolen annenhver dag for eksempel. Vi må se om slike løsninger kan være mulige å få til i praksis.

– I en normal mai-måned ville mange av disse elevene brukt mye tid på russefeiring og fest. Tror du egentlig de ligger så mye dårligere an eller ellers?

– Det vet vi ikke, men det vil være store forskjeller i hvordan elever blir fulgt opp nå, og hvilken tilgang de har på verktøy som skal brukes. Det er en enda større ansvar som hviler på eleven selv nå, og hvilken oppfølging og støtte du får hjemme kan bety enda mer enn før.

Jobber for kontakt

Thom Jambaks kollega Siri Skjæveland Lode uttalte i et intervju med VG nylig at hun er redd flere elever vil droppe ut av skolen nå.

– Noen elever forsvinner rett og slett, og vi vet ikke hvor de er. Elever man ikke får kontakt med blir oppsøkt, sa Lode.

Rektorer Utdanningsnytt har vært i kontakt med sier at de jobber hardt for å fange opp elever som ikke kobler seg på.

– Gapet mellom de som fikser den situasjonen vi nå er i, og de som ikke fikser det så godt, kan bli større. Derfor diskuterer vi dette mye, sa Ole Reinlund, konstituert rektor ved Ålesund videregående skole til Utdanningsnytt før påske.

Ifølge skolens egen evaluering rapporterer samtidig det store flertallet av både lærere og elever, mellom 80 og 90 prosent, at elevene i tilstrekkelig grad tar ansvar for egen læring i den pågående situasjonen.

– Kun tre prosent av lærerne våre mener at elevene i liten grad tar ansvar for egen læring, og det er et oppsiktsvekkende positivt resultat, sa Reinlund.

Les også: 4000 lærlinger er permittert

Store klasser

Thom Jambak er likevel skeptisk til om skolene oppfyller loven for tiden, og gir elevene undervisningen de har krav på.

– Hva er det verste tenkelige utfallet nå, mener du?

– At lærere må sette standpunktkarakter på bakgrunn av det elevene gjorde forrige halvår. Den er vanskelig. Dersom skolene åpner snart vil jeg tro de fleste lærerne har et grunnlag for å sette karakter, men ikke alle elever har vært så aktive på hjemmeskolen, eller har alltid logget seg på. De ligger dårligere an nå, sier Jambak.

Han at lærere i videregående forteller ham at de jobber mer nå, og at det er en utfordring å tilrettelegge for alle.

– Nå føler nok noen at de begynner å gå tomme for kreative digitale opplegg, men samtidig er de fleste skeptiske til gjenåpning slik det er nå. I videregående, og spesielt på studieforberedende og i fellesfagene på yrkesfag, er det ofte store klasser med rundt 30 elever. Og i tillegg tar mange buss til skolen. Et annet usikkerhetsmoment er lærere som skal sitte tett på hverandre i felles arbeidsrom. Jeg forventer at fylkeskommunene tar med lærerorganisasjonene når de skal se på hvordan disse utfordringene kan løses.