Trygt læringsmiljø, midt i en global pandemi

Skolene og store deler av samfunnet ble delvis stengt 12. mars. Det har sannsynligvis virket, utfra statistikkene, sammenlignet med f.eks. Sverige og Danmark. Etterpåklokskap kan dessverre få folk til å glemme at alt var usikkert 12. mars.

Nå kritiseres skolene fra Helsedirektoratet, og statsministeren hiver seg på. Har de innsikt i hvordan skoleledere, lærere og elever skal fungere som «normalt», utfra forutsigbare dager og veiledere som stadig er i endring? Har de tenkt på at elevene ikke nødvendigvis mestrer uforutsigbare dager på ulike digitale plattformer? Det kan bli kaotisk, og det kan bli mye å holde styr på.

Korte frister, dårlig internett og mange søsken kan være rotete. I tillegg er det en risiko for en sykdom som det ikke finnes behandling for eller vaksine mot, som er skremmende og traumatisk. Det skulle bare mangle.

Statsministeren sier: «Mange skoler har nok laget litt strengere regler enn det som ligger til grunn.», og: «Når assisterende helsedirektør, Espen Nakstad sier at det er mulig å ha tilnærmet normal drift, så er det nok riktig».

Skolene får beskjed om å lese smittevernveilederen nøye. Den som er i stadig endring, altså. Ikke en krone ekstra til skolene, der vi gjør alt vi kan for å ivareta flotte og gode barn og ungdommer.

Gratisarbeid, dugnad og elevenes beste

Til tross for det har skoleledere, lærere, elever og foreldre, gjort en STOR innsats i de siste månedene. Det har vært gjort mye gratisarbeid, og mye dugnad. Jeg har sett det selv, både fra kolleger og lærerne til barna mine.

Mange lærere og skoleledere har snudd på femøringen og gjort en stor innsats for å få til opplæring. Ikke alt har fungert, og ikke alle elevene har hatt det bra. Det skyldes først og fremst at vi ikke har et system, ressurser eller digitale løsninger som tar høyde for tilpasset opplæring, verken før eller i en global pandemi.

Mange har hatt det vanskelig, men er det rart? En sykdom som kan gå ut over barnet/ungdommen og hans/hennes nærmeste, gjør noe med barn, unge og voksne mennesker. Er det sikkert at skolestengingen var traumatisk, eller kan det være at pandemien er mer enn nok for barn og unge?

På Askim vgs. (min arbeidsplass) har elevene hatt to klasserom, og derfor kan de ikke være på skolen hver dag. Alle elevene har fått et fleksibelt tilbud om å komme på skolen, de dagene de har digital opplæring. Jeg er selv i risikogruppe, og jeg har opplevd det som trygt å være lærer, fordi jeg kommer til «duk og dekket bord» når jeg kommer på jobb.

Noen har lagt frem nødvendig utstyr, og jeg kan være lærer. Jeg har også opplevd en ledelse som sier klart fra om at det sosiale; om at trygge klassemiljø og relasjoner skal være det viktigste i gjenåpningen. Det er fornuftig og klokt, etter to måneder fra hverandre. Imens, snakker politikere om faglig tilbakegang …

Trygt skolemiljø er viktigst

Jeg er opptatt av at barn og unge først og fremst skal ha et trygt læringsmiljø. Akkurat nå er strenge smittevernstiltak en viktig del av et trygt læringsmiljø på skolene. Barn kan bli syke. Barn kan smitte besteforeldre og naboenes besteforeldre. Det er helt uakseptabelt at myndighetene nå mener at barn skal utsettes for denne belastningen. La skolene overholde sine såkalte «strenge» smittevernregler!

Myndighetene må nå gi skolene verktøy og ressurser for å sikre trygge læringsmiljø, både i klasserommene og på digitale plattformer. Flere voksne, tenke langsiktig nå, tilpasset opplæring, og ikke tabloide og kortsiktige løsninger. Vi står fortsatt i en global krise som vil vare en stund til.

Samtidig, i Oslo, planlegges det pleksiglass på Stortinget. Pris: Ca. 250.000. Ikke noe galt i det. Viktig at vi tar vare på hverandre nå.

Kjartan Espeland, Lærer på Askim vgs. og trebarnspappa. Tlf.: 45448789