Økt respekt for lærerne

Over 500 foreldre har svart på en undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra Utdanning, og foreldrene er klare i sin tale: Skoler og barnehager har håndtert koronasituasjonen godt.

Tre av fire foreldre er helt eller ganske enige i at skoler og barnehager har funnet gode løsninger under pandemien. Flertallet av foreldrene har også fått mer respekt for arbeidet lærerne gjør.

– Det er klart det betyr noe, sier Anja Sofie Sletaker, kontaktlærer for 8. trinn på Kleppestø ungdomsskole i Askøy kommune rett utenfor Bergen.

Rektor ved skolen, Hanne-Guri Hellevang, nikker.

– Det varmer å få gode tilbakemeldinger fra foreldre, for det kommer fra hjertet, og ikke fra en festtale. For festtaler har vi hatt nok av, sier hun.

– Å få en melding fra en forelder som er fornøyd med noe man har gjort, kan gjøre dagen for en lærer. Det er absolutt gull, sier Sletaker.

Også rådgiver ved skolen, Miriam Haavik, er glad for den positive foreldreresponsen på innsatsen de skoleansatte har gjort i et krevende år.

– En positiv kommentar kan man leve lenge på. Noen fine ord i ny og ne, så blomstrer lærerne, sier hun og ler.

Fikk smitte på skolen

På Kleppestø ungdomsskole, som har rundt 600 elever, opplevde de også den store skrekken for alle skoler det siste året: smitte på skolen.

– Vi var den første skolen på Askøy som hadde et smittetilfelle. Vi er en stor skole, så det var en smule kaotisk i det øyeblikket beskjeden gikk ut, sier rektor Hellevang.

Lærer Anja Sofie Sletaker hadde imidlertid planene klare, og dagen etter var elevene på plass via skjermen for heldigital undervisning.

– Vi hadde forberedt elevene på at det kunne skje, og hva vi da skulle gjøre. Derfor var de veldig godt forberedt på hva som ventet dem den første dagen hjemme, sier Sletaker.

Hun legger ikke skjul på at det har vært et ekstra slitsomt år, selv om hun selv hadde god digital kompetanse i utgangspunktet.

– Elevene mine var godt inne i det å jobbe digitalt allerede før nedstengningen, så det var ikke nytt. Men hjemmeundervisning er ikke det samme som å ha elevene i klasserommet. Det har vært mer å gjøre for oss lærere, men vi har vært flinke i lærerteamene med å lufte tanker og ideer og avlaste hverandre, og det har vært godt, sier hun.

Rektor Hanne-Guri Hellevang er enig i at perioden har vært krevende.

– Jeg får veldig mye informasjon gjennom å møte mine ansatte på jobb hver dag. Veldig mye av den informasjonen mister man når alt går digitalt. Det blir mye mer stille, og det er tungt å drive skole da, sier hun.

Tapt læring

Alle tre understreker hvordan relasjonene i skolehverdagen lider under de siste månedenes tiltak og restriksjoner.

– Du mister noe av det som gir energi i skolehverdagen: samspillet mellom mennesker, sier Hellevang.

Rådgiver Miriam Haavik sier at elevene ønsker å være på skolen.

– Det er her de har vennene sine, og det er her de får energi. De får ikke så mye energi av å sitte foran pc-en, sier hun og peker på at mange elever håndterer den digitale undervisningen bra, men at det også er en del som ikke gjør det.

– Summa summarum må vi kunne si at elevene har tapt noe læring i denne perioden. Vi kan ikke si noe annet når situasjonen har vært som den har vært helt siden 12. mars. Det er en bekymring, sier Haavik.

Vikarmangel

Rektoren forteller at det tidvis har vært svært utfordrende å håndtere alt fraværet, når den minste antydning til symptomer gjør at lærere må være hjemme.

– I perioder har vi hatt veldig høyt fravær, og det går utover kvaliteten. Vi har slitt med å få inn nok vikarer, for det har vært tomt på vikarmarkedet. Vi har ikke trengt å sende elever hjem ennå fordi vi har manglet lærere, men det har vært på håret, sier Hellevang.

Hun roser engasjementet til lærerne, tross perioder med høy slitasje.

– Noe som imponerer meg aller mest med lærerne, er at de, uansett om de er slitne eller oppgitt over ett eller annet, kommer på jobb neste dag med et mål om å få til ting enda bedre. Den utholdenheten burde de fått medalje for!

– Ble en døgnjobb

Lærer Anja Sofie Sletaker sier at da skolene stengte ned i mars, sa hun til klassen at de kunne sende henne en melding på chat når som helst, men at de ikke alltid kunne forvente svar om det ikke var noe som hastet.

– Noen ganger kunne jeg svare sent på kvelden, andre ganger så jeg at noe kunne vente til dagen etter. Elevene syntes det var veldig ålreit å ha den muligheten, sier Sletaker.

Selv hadde hun god digital kompetanse før pandemien satte inn, så hun har ikke kjent så mye på den digitale kompetansehevingen mange har snakket om. Men rektor Hellevang er klar på at det totalt sett har skjedd et digitalt løft ved skolen.

– Lærere som unngikk det digitale før, har nå vært nødt til å ta tak i det, sier hun.

Rådgiver Haavik mener det brå digitale skiftet imidlertid har gjort at flere lærere er påskrudd døgnet rundt.

– Elevene tenker ikke at lærerne jobber åtte til fire. De regner med å få svar når de trenger hjelp, selv om det er sent på kvelden. Og hører lærerne et pling fra telefonen, svarer de fort. Det ligger i identiteten til yrket at man vil hjelpe. Det var nok noen lærere som i en periode følte at det ble en døgnjobb, sier hun.

Smittebekymring

60 prosent av foreldrene i undersøkelsen svarer også at de ville vært bekymret for smitte om de selv hadde jobbet i barnehage eller skole. Én av fire mener smittevernet har vært for dårlig i skoler og barnehager.

– Lærerne her har vært bekymret for smitte. Elevene stuer seg sammen på busser, og lærere må jobbe litt på tvers av klasser og kohorter. Da er man mer utsatt for smitte. Vi har fått høre at det ikke er mye smitte på skolene, men man opplever allikevel at man er utsatt for økt risiko, sier rektor Hellevang.

– Har dere selv vært bekymret?

– Ja, jeg har vært det og isolerte meg før jul for å unngå at julen skulle bli ødelagt for min egen del. Ellers har det gått greit, men jeg vil selvfølgelig ikke bli smittet, sier lærer Sletaker.

Flere av dem har familiemedlemmer som er i risikogrupper for alvorlig sykdom av covid-19.

– Og ingen vil jo være den som smitter noen, sier Sletaker.

Hun er forberedt på at smitteverntiltak og dagens situasjon i skolene kommer til å vare en stund til.

– Jeg er innstilt på at det kommer til å være som nå fram til sommeren, men jeg er optimist. Forhåpentlig er vi tilbake i normal drift etter sommeren, sier hun.

– Anerkjennelse til lærerne

– Det er veldig gledelig at foreldrene er så fornøyde med tilbudet barn og unge har fått i denne perioden. Det er en anerkjennelse av jobben lærerne har gjort, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Til å ha vært en svært krevende periode for skoler og barnehager, særlig under den flere uker lange nedstengningen på våren, er det få foreldre som uttrykker misnøye med tilbudet barna deres har fått.

– Gitt alt arbeidet som er lagt ned, og den vanvittige innsatsen og stå-på-viljen lærerne har vist, er det ikke så overraskende at foreldrene er positive. Disse resultatene kan tyde på at opplæringstilbudet til barna faktisk har vært ganske godt, sier Handal.

Mer innblikk i lærernes jobb

Han sier at mange foreldre, særlig i perioden med hjemmeskole, har fått mer innblikk i hvordan lærere jobber med undervisning, og hvor krevende det er å følge opp et barns utvikling og læring. Han tror det kan ha medvirket til den økte respekten for lærerjobben foreldrene rapporterer om.

– Mange har kjent på hvor viktig skole og barnehage er for barna, og da ikke bare med hensyn til læring. Mange barn har savnet venner og lærere. Hvordan skoler og barnehager er et viktig holdepunkt i hverdagen til barna, har nok kommet lenger fram i bevisstheten enn det gjør i en normalsituasjon, sier Handal.

Han biter seg også merke i at mange foreldre mener lærerne ikke får den anerkjennelsen de fortjener.

– Det er noe mange bør ta på alvor, og myndigheter og arbeidsgivere er nødt til å gjøre en helt annen jobb fremover for at vi skal rekruttere og beholde folk i yrket vårt.

Avventer forskning

Rundt en tredjedel av foreldrene sier smitteverntiltakene i barnehager og skoler har hatt negative følger for sitt barn.

Handal har lite lyst til å spekulere i hva slags langsiktige konsekvenser koronatiltakene kan få for barn og unge i skoler og barnehager.

– Det er for tidlig å si noe om. Jeg synes en del har gått veldig langt i å påstå at de vet hva slags konsekvenser det vil få, men det kan vi ikke vite ennå. Heldigvis forskes det på dette, og vår viktigste jobb blir å følge med på de funnene som vil komme etter hvert, sier han.

Ledere i foreldreutvalg og samarbeidsutvalg om hva de synes om innsatsen under pandemien:

Tove Bø Laundal

Leder for Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), Kristelig gymnasium (KG), Oslo

– Lærerne og skolen har gjort en fantastisk jobb. Jeg tror det er vanskelig for oss utenfor skolesystemet å skjønne hvor krevende dette året har vært. De har stått i førstelinja gjennom pandemien, og jeg føler de har fått altfor lite anerkjennelse for jobben de har gjort. Nå er det lærerne som fortjener applausen helsearbeiderne fikk i vår.

Ved KG har de lyktes med å være tidlig ute med informasjon hele veien, funnet løsninger og tatt smittevernet på alvor. Det er imponerende hva de har fått til, også da den andre smittebølgen kom i høst.

Tone Moan Nordby

FAU-leder ved Alstad barneskole i Bodø

– Jeg kan nesten ikke formulere min beundring over at de på så kort varsel klarte å gjennomføre en omstilling som ingen kunne være forberedt på. Det sier også noe om ledelsen at de klarte å bruke ressursene så raskt på en ny måte. De minste hadde så vidt begynt på skolen, men fikk likevel et meningsfylt tilbud.

Lærerne var tilgjengelige for elever og foreldre hele tida, og oppgavene som elevene fikk, var meningsfulle og mulige å utføre. Det at skolen vår har iPad til alle elevene og bruker det i undervisningen, var nok en forutsetning for å få til dette.

Hvis det skal komme noe godt ut av alt dette, er det at det har vist hvor viktig jobben lærerne er, og hvor godt system vi har her i Norge. Takk for innsatsen!

John A. Horve

FAU-leder ved Grim skole i Kristiansand

– Dette har vært en situasjon ingen av oss var forberedt på, og som ledelsen ved skolen har håndtert så godt den kunne. I likhet med resten av landet stengte den i mars, og da den åpna igjen, ble det klart at det var en utfordring å ha så mange elever samtidig på en stor ungdomsskole som denne. Da passa de på at det ikke var for mange elever på skolen samtidig. Skolen har imidlertid vært god til å hente inn elever som hadde særlig behov for å være der.

Lærerne har håndtert situasjonen bra, og noen hadde veldig kreativ undervisning i vår, blant anna med videoppgaver som elevene skulle gjøre. Norske lærere har all grunn til å være fornøyd med seg selv.

Mona Seternes

FAU-leder ved Mysen skole i Indre Østfold

– Lærerne har vært flinke. Hjemme- undervisningen har skjedd på plattformer som Skooler og Teams, og det var mange elever og lærere som ikke hadde vært borti disse før. Da har det også blitt mer synlig hvem av lærerne som kan hva, og jeg synes de har vært dyktige til å bruke hverandres kompetanse. Så dette har vært læring på høyt plan.

Utformingen av skolen har også vært til hjelp. Mysen skole er bygget slik at hver klasse har egen inngang, toaletter og vasker. Så den er kanskje Norges mest smittevernvennlige skolebygning.

Til Norges lærere vil jeg si: Bra jobba! Alle har bidratt med sitt. Lærerne har stått overfor nye utfordringer og muligheter, og i det ligger det viktig læring.

Elin Grytir

FAU-leder, Finnvika barnehage, Harstad

– De barnehageansatte har gjort en fantastisk jobb. Hos oss har de vært gode på informasjon og kommunikasjon under hele pandemien. Da barnehagene stengte i vår, var vi nok mange som var spente på hvordan et så langt fravær skulle bli for barna, men barnehagen håndterte det veldig godt. De ringte hjem til barna og laget blant annet påskepakker til alle ungene. Imponerende! Etter gjenåpningen har de vært gode i organisering og informert tydelig om gjeldende smittevernregler til enhver tid. De har også tilpasset de faste arrangementene, som Lucia-feiringen, holdt utendørs i desember. Barna hadde fått bake lussekatter til sin familie og alle holdt avstand i små kohorter.

De barnehageansatte fortjener langt mer enn en klapp på skulderen. Nå må vi håpe at 2021 byr på bedre tider.

Gry Herland

FAU-leder ved Hyllestad skule i Vestland

– Generelt er det gode tilbakemeldinger på hvordan skolen har løst situasjonen, både når det gjelder faglig kvalitet på tilbudet og informasjonen til hjemmene. Lærerne var flinke til å gjøre nødvendige tilpasninger i hjemmeundervisningen. I starten ble det gitt lekser fra dag til dag, men de gikk over til å gi lekser for en uke av gangen, slik at hjemmene kunne løse dette slik det passa dem best. FAU har ikke fått noen klager på hvordan skolen har lagt opp undervisningen, selv om det var en krevende tid for alle parter. Lærerne har stilt opp med alternative løsninger på kort varsel og vært tilgjengelige. Det er kjempebra med de digitale hjelpemidlene vi har fått. Teams og andre digitale møteplasser er viktige, ikke minst med tanke på den sosiale biten. Da må skolen også lære elevene nettvett, slik at de vet hvordan de skal oppføre seg.

Rolf Arne Iversen

FAU-leder ved Hagebyen ungdomsskole i Harstad

– Jeg er imponert over hva man har fått til på mange fronter, og skoleverket har levert på linje med resten av samfunnet. Men jeg er urolig for dem som går i 8. klasse dette skoleåret. I vår mista de det siste halvåret på barneskolen. Selv om skolen prøvde å erstatte det tapte så godt man kunne, ble det mye repetisjon og ikke så mye nylæring.

Nå i høst ble det innført nye læreplaner, og skolene prøver ut nye læreverk. Risikoen er at elever kan ha tapt en del på våren, de er nye på ungdomsskolen og de skal inn i ny læreplan og læreverk.

Akkurat denne kombinasjonen vet jeg ikke om utdanningssystemet er tilstrekkelig oppmerksomt på, men det er et problem som ledelsen ved skolene må erkjenne og sette inn kompenserende tiltak for.

Camilla Bjørkli

Leder for Samarbeidsutvalget, Fageråsen barnehage, Bardu

– Jeg er veldig fornøyd med tilbudet i pandemiåret. De ansatte strekker seg langt for at vi foresatte skal oppleve at barna våre har det trygt og godt. Dessverre tror jeg mange foreldre ikke vet hvor krevende korona-tiden er, men også ellers. Mange arbeidsgrupper ville ropt langt høyere enn de barnehageansatte, hvis de jobbet under samme pressede forhold. Jeg tror imidlertid barnehagepersonalet kvier seg for det, av lojalitet til arbeidsgiver og fordi de ikke vil sette tilliten til foreldrene på spill.

I Fageråsen har de funnet gode løsninger for koronahverdagen og vært veldig gode på informasjonsflyten. Før sommerferien ga vi dem hver sin kopp hvor det står «Superhelter jobber i barnehage». Etter pandemien ønsker jeg meg at bemanningsnormen fylles hele barnehagedagen!