De eldste lærerne diskrimineres ved sykefravær

Undertegnede har arbeidet i det videregående skoleverk fra 1976 som lektor, inspektør, avdelingsleder og rektor.

Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, uansett hvilke utfordringer vi har. Jeg ser det som en samfunnsplikt å arbeide til 70 hvis rammebetingelser som helse etc. er til stede (med all respekt for de som velger nedtrapping før). Jeg tror jeg gjør en god jobb for elever og lærere her ved Oslo katedralskole. Jeg avrunder her når jeg blir 70 nær jul 2021.

Siden fylte 67 har jeg vært sykmeldt ved noen anledninger: Skulderbrudd (mens jeg var på jobb), en hard influensa, corona i november 2020 (smittet på jobb).

Jeg har følgelig spist av potten på 60 dager som man kan være sykmeldt totalt i hele perioden mellom 67 og 70, det vil si de dager arbeidsgiver får refusjon for. Riktignok har jeg bidratt på telefon og mail når jeg har vært syk og hjemme.

Det urimelige er at man i Oslo følger et foreldet lovverk mens man i Staten og de andre fylkene får lønn under sykdom.

Min fastlege ønsker at jeg etter mitt coronafravær bør være deltids sykmeldt i noen måneder på grunn av ettervirkninger som redusert lungekapasitet. Da vil jeg miste lønn!

Ærlig talt, gode venner i fagforening, etat, byråd: Kan vi akseptere at trofaste medarbeidere mellom 67 og 70 skal ha helt andre muligheter til å overleve økonomisk enn arbeidstagere mellom 25 og 67?

Svar meg helst ikke at jeg jo kunne ha gått av med pensjon da jeg var 67. Jeg vil bidra, til tross for at tjenestepensjonen jo også reduseres når man velger å jobbe etter 67.

Sørg for å gi eldre arbeidstagere de samme vilkår som yngre.

Og til min sjef oppe i etaten: Burde du ikke nå reagere når man smittes på jobb i en tøff pandemi, bidrar til å holde hjulene i gang og straffes økonomisk.

Jeg håper på et svar, Marte. Og ikke misforstå meg: Jeg er en happy skolearbeider, ser lyset, er også privilegert på svært mange måter, men aksepterer ikke urett.