Ta en titt innenfor dørene på Kristiansund videregående skole

Marit Rovik Bjerkestrand utdyper gjerne:

– Målet mitt er at vi skal produserer skattebetalere, og da snakker jeg over et stort spenn. Vi har elever som går på et særskilt tilrettelagt tilbud. Og vi har elever på maritime fag som ender for eksempel som kapteiner på store skip. Og vi har elever som sliter mens de går her, men hvis de ender opp som skattebetalere, så har de oppnådd kontroll, sier rektoren.

Hun tar imot Yrke på sitt kontor, beliggende i ett av mange bygg som huser skolen og fagskolen.

– Vi er en paviljongskole. Vi pleier å si at den dagen vi får bygd bro mellom de forskjellige byggene, da er vi komplette. Det spørs om vi kommer dit noen gang, sier hun og ler.

– Men hvorfor dette behovet for å levere skattebetalere?

– Jo, fordi vi som skole vil gi noe tilbake, og fordi vi vil gi elevene det beste utgangspunktet for å fungere i arbeids- og samfunnslivet. Med tilrettelegging og med mulighet til å bruke lengre tid enn de vanlige årene, kommer ungdommene gjennom og blir kjempeflotte arbeids- og familiefolk.

Bjerkestrand slår ut med hendene og peker på at dette er noe hun mener må ses over et litt lengre perspektiv enn de to-tre årene skoletiden varer.

Mange årsaker

– Det med gjennomføring er en ting. Selvsagt er vi opptatt av det, og vår elevtjeneste arbeider aktivt med å ta kontakt med dem som er i faresonen for å slutte eller faktisk slutter. Men vi ser at vi gjennomføring kan ta flere år enn det utdanningen faktisk tar. Har vi etter for eksempel fem år produsert en skattebetaler, mener jeg utdanningen er vellykket. Noen trenger flere år på seg enn andre for å gjennomføre, det er helseårsaker, det er familiære årsaker.

Bjerkestrand, som leder en skole som i stor grad er en yrkesfagskole, mener det blir feil å sammenligne gjennomføring på studiespesialisering med yrkesfag.

– På studiespesialisering kommer frafallet etter videregående, i forbindelse med studier på høyskole og universitet. På yrkesfag kan det noen ganger ta lengre tid å få loset elevene gjennom skole og læretid, men ender det ut i en skattebetaler har vi nådd målet, sier hun.

– Dere er Nordmøres største videregående skole og er samlokalisert med Fagskolen Kristiansund. Hvordan ivaretar dere denne posisjonen som den største leverandøren av fagutdanning?

– Vi ønsker å være et fagmiljø som andre kan dra nytte av. Vi har blant annet et ressurssenter som kjører alle typer kurs for voksne. Det er lengre kurs, og det er kortere kurs, for eksempel tilbyr vi kurs om pakking og sikring av last samt kurs for renholdsarbeidere. Variasjonen er stor, og noen kurs gir formell kompetanse, andre ikke. Vi har et godt samarbeid med både kommunene rundt Kristiansund og Kristiansund kommune, samt med næringslivet generelt. De er alle gode samarbeidspartnere når våre elever skal få prøve ut ulike yrker og senere finne læreplassen som passer for den enkelte.

Fagskolen

Frem til nå har det vært en kjempefordel at vi har skolene på samme sted. Vi profitterer begge på nærhet At vi har felles administrasjon og ligger tett, betyr også at vi kan tilby hele stillinger. Lærere kan både jobbe på fagskolen og på videregående, sier hun.

– Hvordan er interessen for yrkesfag på Nordmøre?

– Distriktet preges av at tradisjonelt arbeidsmarked. Dette gjenspeiler også elevens ønsker. Før gikk vi ut fra at venner betyr mest for utdanningsvalg. Nå ser vi at det er foreldrene som har størst innflytelse, sier Bjerkestrand.

Speiler foreldrene

For Nordmøres del gir denne speilingen seg utslag i stor oppslutning om yrkesfag. I år søkte over 50 prosent seg til yrkesfag.

– Vi jobber mye mot ungdomsskolen, både mot foreldre og rådgivere. Vi opplever stor interesse for helse- og oppvekstfag, også for de tekniske fagene. Vi ser også stor søkning til teknikk og industriell produksjon, sikkert på grunn av oljen, vi har også flere jenter som søker seg til TIP.

Neste skoleår startes også tilbud innen naturbruk i Kristiansund.

– Vi har inne til godkjenning til et tilbud innen Havrommet hos NOKUT, jeg ser det grønne skiftet blant ungdommene, det er stor interesse for tilbudet, sier hun.

– Hvordan er utstyrssituasjonen på skolen?

– Spør du meg, svarer jeg god. Men den varierer selvsagt fra avdeling til avdeling. Men jeg forstår at skoleeier må prioritere. Og jeg mener det er viktig at vi jobber på samme lag. Det er ikke Kristiansund mot Molde det dreier seg om her, sier hun og viser til den tradisjonelle dragkampen mellom de to store byene på Nordmøre.

Havet rett inn

Vi er på kysten, men vi er heldige med været. Det er sol og vindstille. Men det er nok av dager da vinden står rett på.

– Her har vi havet rett på, sier rektoren.

Men selv om skolen er delt over flere bygg, så er avdelingene samlet, slik at det blir lite flying mellom bygningene.

– Det er ikke ofte jeg ser elever ute i drift fra vinduet mitt. Alle er stort sett der de skal være.

I et annet bygg møter vi Ola Mæle som er elevrådsleder. Han begynte først på elektro, men går nå på VG2 barne- og ungdomsfagarbeider. Han sier han er stolt av skolen og at det er viktig å ha et elevråd som fungerer godt. Den største utfordringen mener han er seksjoneringen av skolen.

– Det er ikke noen naturlige møtepunkter mellom avdelingene. Vi har derfor arbeidet blant annet med en turnering i minifotball der elever fra hele skolen møtes, sier han.

Yrkesretter

Å gjøre fellesfagene praktiske, er en del av jobben med å utdanne gode fagfolk. Fellesfaglærerne sitter derfor ikke sammen, men ute i avdelingene, i tett samarbeid med programfaglærerne. Rektor sier at skolen drev yrkesretting før FYR ble et velkjent begrep.

– Hvorfor så tidlige? Jo, blant annet fordi vi hadde en avdelingsleder som tok hovedfag på temaet, sier rektor.

Arbeid mot mobbing er også prioritert, sier hun.

– Der reagerer vi tøft. Vi tar sakene veldig på alvor. Vi ser at i de fleste saker er sosiale medier inne i bildet. Det skjer ofte i lukkede grupper, og vi er avhengig av at noen forteller oss om det som skjer.

– Hva med fraværet? Er det uro rundt fraværsreglene?

– Nei, nå opplever jeg ingen diskusjon rundt det. De nye fraværsreglene har medført at fraværet har sunket betraktelig. Og det fortsetter å synke. Vi hadde en del støy og uro rundt reglene i fjor. Men nå er det borte. Jeg opplever at det er viktig at vi er ryddige rundt hvordan vi håndhever reglene og at vi gir riktig og korrekt informasjon, blant annet på foreldremøtet tidlig i skoleåret. Dessuten har det hjulpet at elevene nå kan oppsøke lege her i Kristiansund, og ikke trenger å reise til egen fastlege i sin egen kommune for å få legeerklæring.

For en skole som har elever som sokner til et så stort distrikt som Nordmøre, er nettopp dette et viktig poeng.

– Vi dekker et stort område med store avstander, hvor det er kronglete å reise. Litt under halvparten av alle elevene bor på hybel.

Borteboere

En del flytter på hybel ved skolestart, men skolen ser en tendens til at foreldrene vil holde på barna så lenge som mulig, i hvert fall første skoleår. Flere blir hybelboere fra andre året.

– Vi serverer gratis skolefrokost hver morgen, det gjør vi for at alle skal få mulighet til en god frokost. Men en undersøkelse vi gjorde viste at det faktisk ikke er hybelboerne som er dårligst på å spise frokost. Det tyder på at de som bor på hybel nok har fått veldig tydelig beskjed om ikke å droppe frokosten, ler rektoren.

Frokosten er gratis for ansatte også, så sant de setter seg ned og spiser sammen med elevene.

– Vi ønsker voksentetthet, sier Bjerkestrand.

Av hensyn til at så mange har reisevei, starter skolen for elevene først 10.20 på mandager og slutter rundt 14 på fredager.

God helg

– Vi vil gi ungdommene en god helg hjemme. Men samtidig forbereder vi dem på yrkes- og samfunnsliv. Vi sier klart fra at det er andre regler som gjelder i arbeidslivet, og disse må også elevene følge når de er i praksis, sier rektoren.

Skolen har ikke noe eget hybelbygg, å skaffe elevene bolig er foreldrenes ansvar dersom ikke andre særskilte årsaker spiller inn. En del bor hos familie og slekt. Men mange leier på det private markedet. Alt er ikke like bra, medgir rektor, men slik er det private markedet.

Ved skolestart er det satt av tid til at lag og aktiviteter i distriktet presenterer seg.

– Dette skal alle innom, og slik finner mange venner og en hobby, sier hun.

Elevtjenesten

Alle glir imidlertid ikke like lett inn. Problemer hjemme, med det å være tenåring eller utfordringer med skolegang, venner eller rusproblematikk, gjør elevtjenesten viktig for en del elever. Den holder til i et av byggene, sentralt plassert like ved Braatthallen der det blant annet er kantine og bibliotek.

Hos elevtjenesten møter vi Nils Bernhard Stølen og Thomas Nyland. Stølen er avdelingsleder for elevtjenesten, mens Nyland er ansatt i PPT-tjenesten på Ytre Nordmøre. Men han har daglig arbeidsplass på skolen.

Hos elevtjenesten kan ungdommene møte rådgivere, helsesøster, oppfølgingstjenesten, dersom de ikke greier vanlig skolegang, eller PPT-tjenesten (pedagogisk-psykologisk rådgiving). Ungdomsteamet til NAV er også inne på skolen en gang i uka, samt skolens miljøpedagog.

– Dere er en stor skole med egen elevtjeneste. Hvor stor bør en skole være for å ha en slik tjeneste mener du?

– Den trenger ikke være stor. Men det er vel mest vanlig at store skoler har det.

Vi møter ham på spiserommet og tar samtalen over en rask matbit. Stølen har mye å fortelle om, og er engasjert blant annet om ungdommer som av ulike årsaker ikke finner plassen sin i den tradisjonelle skolen, men som for eksempel med bistand fra oppfølgingstjenesten får en praksisplass ute i arbeidslivet, og som tar utdanningen gjennom praksisbrevordningen.

– Dermed får de en utdanning og muligheter til en jobb, og de kommer ut i andre enden som bidragsytere, sier Stølen.

– Men det går vel ikke like bra med alle?

– Nei, det er klart, men vi får mange igjennom, sier han og viser til hvor viktig det er med god rådgivningstjeneste som hjelper ungdommene til å finne sin riktige plass.

Artig

To som har funnet sin plass, er Ole Alexander Roksvåg (18) fra Smøla og Marius Kalvøy (18) fra Frei. De går begge på særskilt tilrettelegging, Ole Alexander går tredje året, og Marius andre året.

Vi møter dem på kjøkkenet sammen med Laila Lyngsaunet, som leder avdelingen.

– Her har vi det veldig artig. Hver tirsdag lager vi mat.

– Klippe krans, sier Ole Alexander om hva han liker best.

– Og spagetti med kjøttsaus. Men ikke løk, jeg avskyr løk, følger Marius opp.

Akkurat nå har de jobbet mye med budsjett. Begge mener det er viktig å kunne når de skal flytte for seg selv.

– Det er jo dumt om det ikke finnes penger igjen når det nærmer seg neste lønning, er begge enige om.

Ole Alexander jobber i parkvesenet hver torsdag. Han klipper greiner og ordner opp. Han vil få kompetansebevis når han er ferdig, og håper på en jobb i parkvesenet i Kristiansund. Marius er opptatt av en oppgave han holder på med om sjøliv.

– Det er viktig å kunne sjøreglene. Og kjenne værforholdene, sier han.

– Og hvordan er lærerne?

– De er så gode, sier Ole Alexander. Jeg håper virkelig jeg kommer inn på det fjerde året her.

Øreklokker

Marius er autist og har slitt med mobbing på barneskolen, forteller han. Han synes alt fungerer bedre på særskilt tilrettelegging.

– Lærerne her vet mer om mine utfordringer. Og jeg får sitte med øretelefoner på når jeg jobber. Da klarer jeg mye bedre å konsentrere meg, når jeg får høre heavy metal, sier han.

Et prosjekt klassen har, er å lage opptenningsruller som de selger i Kristiansund.

– Vi bruker brukt avispapir, kutter det og ruller det sammen, så koker vi det i talgstumper og pakker i poser på 30 stykker. Fungerer kjempefint det, forteller guttene.

Hakkebakkeskogen

I nabobygningen øver framtidige barne- og ungdomsfagarbeidere på roller i Torbjørn Egners «Hakkebakkeskogen».

– Vi skal ha audition, forteller kontaktlærerne Toril Jünge og Torild Neergaard.

Stykket skal settes opp for barnehager i distriktet, og det gjelder å trollbinde ungdommene.

Åse E.B.  Slatlem er avdelingsleder for både helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk. En kombinasjon hun mener er veldig fin.

– Vi forsøker å ha veldig åpne dører og en god tone. Jeg opplever at helse- og oppvekstfag preges av gode relasjoner og godt humør, og det ser vi også igjen på elevundersøkelsen. Kombinasjonen å styre byggfag og helsefag mener jeg er ypperlig. Det er flere gutter på bygg enn på helsefag og omvendt, men kombinasjonen av disse to ansattgruppene mener jeg faller veldig heldig ut, sier avdelingslederen.

På byggfag møter Yrke John-Ingar Roladsøy og Petter Nikolai Moe Pettersen. John-Ingar er ikke i tvil om at han vil bygge hus.

– Hvorfor?

– Pappa er snekker, og jeg vet at jeg har arbeid som venter på meg, sier han.

– Så da er du sikker på gode inntekter?

– For meg er det viktigere å ha en jobb meg liker, enn å tjene mye penger. Jeg liker å jobbe ute og å bygge noe med egne hender, sier han.

Men tilbake til auditionen. Hovedsakelig jenter trener på å synge, danse og på å fremføre. Lærerne tar imot hovedsakelig to og to, og kommenterer fremføringen og diskuterer hva slags rolle elevene ser for seg i oppsetningen og hva slags oppgaver de tenker seg for å få scenen og kostymene ferdige.

Yrkessjåfør

Litt lenger borte holder yrkessjåførene til. Dette er en landslinje. Her går det både lærlinger og voksne som tar yrkessjåførkurset over 19 uker.

– Vi er en gratis utdanning og hos oss er så å si alle garantert jobb, sier Eirik Rodlie, avdelingsleder for yrkessjåfør.

Han viser til at elevene og lærling-ene får gratis opplæring i de ulike klassene de trenger for å ta førerkort som yrkessjåfør,

Trafikksikkerhet er et ord som går igjen flere ganger i intervjuet med Yrke.

– Jeg mener kjøreopplæringen er blitt mye bedre de siste årene. Vi foku-serer mer og mer på trafikksikkerhet. At antall trafikkulykker går ned, skriver seg ikke bare fra bedre veier og mer trafikksikring. Men også fra at de fremtidige sjåførene drilles mye mer i trafikksikkerhet og i å lese trafikkbildet, sier han som selv har bakgrunn som trafikklærer og som har en bachelor i trafikkpedagogikk og -sikkerhet.

Lærlingene kommer fra TIP eller service og samferdsel. De voksne elevene har ulik erfaring fra arbeidslivet, som Cathrine Lundhaug fra Molde som nå jobber i Posten og som etter endt utdanning skal kjøre lastebil for Posten og Bring.

De voksne sjåførene Yrke snakker med, forteller alle om stor glede ved det å kjøre stor bil. Om gleden knyttet til det å kunne kjøre i timevis alene, og om følelsen av frihet.

– Men det er et mannsdominert yrke?

– Ja, men da er det bra at vi får inn flere jenter, sier Eivind Leite og Michelle Krokstad-Nyrønning samstemt.

De legger ikke skjul på at jobben noen ganger kan være tung, som å legge på kjetting på vinterføre, men med hjelpemidler og god form passer den begge kjønn.

Frankrike

På restaurant- og matfag er kontaktlærer Unni Claussen Stenberg akkurat kommet hjem fra Frankrike. Fem elever er utplassert på hotellkjøkkener i distriktet Ardeche. Kontakt-læreren er ikke i tvil om at dette er viktig for elevene som får sjansen.

– Vi er enige om at ikke bare de beste skal få reise ut, men dette er noe alle kan søke seg på, men de må skrive en søknad og stille på intervju, sier hun. Slik utplassering og mulighet til å knytte internasjonale kontakter, håper hun og de andre lærerne på avdelingen at vil bidra til større interesse for restaurant og matfag.

På elektro er interessen for faget økende. Avdelingsleder Rune Dyrstad forteller om flere søkere enn plasser i klassene. En av elevene som har fått plass er Wojtek Wawryszyn, men han kommer til å søke seg til flyfag på Skedsmo når han er ferdig med VG1 i Kristiansund.

Akkurat nå er han i ferd med å koble nettverk, en av de praktiske oppgavene i den todelte oppgaven som kontaktlærer Oddny Kornstad har gitt elevene.

– Du valgte å begynne med de praktiske oppgave og utsette de teoretiske. Hvorfor?

– Jo, fordi de teoretiske oppgavene kan jeg gjøre ferdig hjemme om vi får dårlig tid. Da er det best å starte med de praktiske oppgavene, sier han.