Religiøs analfabetisme i fremtidens KRLE-fag?

Det arbeides for tiden med å fullføre fagfornyelsen for den norske skolen. Læreplanen skal være klar til skolestart skoleåret 2020/21.

Mye i planforslaget ser godt ut. Vi støtter blant annet ideen om dybdelæring og kjerneelementer i fagene. Det er i tillegg flott med vekten på menneskeverd og mangfold, kritisk tenkning, etikk og miljøbevissthet, utforskertrang og demokratisk medvirkning.

Samtidig er mye vagt og overfladisk. Blir læreplanene for vage og for lite konkrete, blir det vanskelig å sikre at læremidlene holder god nok kvalitet siden det ikke finnes noe skikkelig å måle dem mot.

Lærerne er den viktigste ressursen i skolen. En fersk undersøkelse viser at en av tre lærere ikke har studiepoeng i KRLE. Derfor må det satses på å øke kompetansen deres, slik at vi ikke risikerer å utdanne elever til religiøs analfabetisme. Da er det også viktig å ha læreplaner som gir noen konkrete føringer.

Målet for fagfornyelsen er jo nettopp at læreplanene skal bli gode verktøy for lærerne. Da må de fungere slik at lokale læreplaner kan konkretisere temaer som har vært eller kan bli undervurderte i skolen.

Vi kan nevne eksempler som:

• Den norske Landsloven av 1274 som feirer 750 år om noen få år.
• Betydningen av Hans Nielsen Hauges virke.
• Implementering av empati og det varme samfunnet, og motarbeiding av rasisme og hat.
• Videreføring av kirkekunst og -kultur, sang- og salmeskatten.

Høringen til ny læreplan spør om det er god sammenheng mellom formålsparagrafen, overordnet del og læreplaner for fag. Det er stort sett en god sammenheng. Men også her er det den praktiske implementeringen som er utfordringen. Hvordan skal dette konkret benyttes i skolen?

I formålsparagrafen står det blant annet: «Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.» Det bør i læreplanen være mer tydelig hva kulturarven handler om. Skolen bør ikke undervurdere arven fra middelalderen og reformasjonen.

Et annet sted i formålsparagrafen står det at «elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, …»

Vi stusser på at det flere steder i læreplanen blir brukt formuleringer som «bli godt kjent med», «vite om» og «få kjennskap til». Jo, det er for eksempel best å si at elevene skal få kjennskap til hvordan en gudstjeneste fungerer. Likevel skulle vi ønske at det i større grad i planen ble brukt uttrykket «utvikle kunnskap om».

Læreplanen i KRLE har fem kjerneelementer. Vi savner et sjette: Kunst og kultur i kristendommen, religioner og livssyn. Elevene må også i vår moderne tid bevisstgjøres på sang og musikk, samt religiøs kunst som for eksempel altertavler og ikoner. Her er en kulturhistorisk arv som den oppvoksende slekt bør ha kunnskap om. Det må jo ikke bli unaturlig at elever lærer seg noen sanger og salmer.

Kompetansemålene er som sagt vage. Ta for eksempel noen av målene etter fjerde trinn:

• «Bli kjent med og presentere noen sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner med vekt på fortellinger …» Hva slags fortellinger? Kunne ikke dette vært konkretisert litt mer til «fortellinger fra Bibelen og andre hellige skrifter»?
• «Sammenligne og presentere årstider og høytider i kristendommen og andre religioner og livssyn.» Hvorfor ikke legge inn her «og synge noen aktuelle sanger/salmer innenfor dette temaet»?
• «Bruke enkle fagbegreper …» Kunne en her gitt noen eksempler på noen fagbegreper? (tro, frelse, nåde)
• «Identifisere og reflektere over etiske spørsmål.» Her kunne en med fordel lagt inn konkrete ting som dette: «blant annet med utgangspunkt i De ti bud og den gylne regelen».

Tilsvarende kunne vi sett på de andre trinnene. Problemet er at dersom det ikke finnes en særlig grad av konkretiseringer i kompetansemålene, vil en risikere at det blir veldig forskjell på hva elevene rundt om i landet får kunnskap om. Da blir en avhengig av den enkelte lærers kunnskap og kanskje mangel på kunnskap.

Vi lever i en tid hvor religion betyr mye, enten det er i internasjonal politikk, i hverdagens møter med ulike kulturer eller i det å forstå seg selv og andre. KPF mener at gode ferdigheter innen KRLE er avgjørende for å være rustet for vår tid. Derfor ønsker vi en mer overordnet styring, slik at KRLE ikke ender i en vag suppe av gode, men lite konkrete ønsker.