KrF er bekymret for KRLE-faget etter endringsforslag

Alle skolens fag skal fornyes og «slankes» for å sikre dybdelæring i skolen. For faget kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) foreslås det blant annet å tone ned fokus på religionenes historie og bakgrunn. Det foreslås også å slutte å strukturere faget etter de fem store religionene til fordel for å diskutere og sammenligne dem knyttet til ulike temaer i faget.

Dette uroer Kristelig folkepartis (KrF) utdanningspolitiske talsmann Hans Fredrik Grøvan.

– Det er en viktig og nødvendig jobb å rydde i og kutte i læreplanene, men vi er bekymret for det som foreslås for KRLE-faget. Slik det ser ut, hopper man over dybdekunnskapen til fordel forlangt mer overfladisk kunnskap, sier Grøvan til NTB.

Han mener det er en stor svakhet dersom fokus på religionenes historiske opprinnelse og bakgrunn skal tones ned.

– Hvis du skal gi elevene mulighet til å relatere dem til hverandre og sammenligne, så trenger du dybdekunnskap om hver enkelt religion for å vite hva den egentlig handler om, sier han.

Grøvan sier han også er bekymret for hvordan læreplanens bestemmelse om at minst 50 prosent av faget skal handle om kristendom, vil bli ivaretatt i det nye faget. Denne bestemmelsen var en viktig seier for KrF i forhandlingene med regjeringen i forrige stortingsperiode.

– Jeg må ta forbehold om at jeg ikke kjenner hele forslaget, men slik det er presentert nå, virker dette veldig vanskelig å ivareta, mener Grøvan.

Han sier KrF vil følge utviklingen tett fremover og vurdere fortløpende om de må ta opp saken med kunnskapsministeren. 

– Slik dette er presentert, fremstår det som et helt annet fag enn i dag. Det ser ikke lenger ut til å være et KRLE-fag, men et fag i religionsvitenskap, der en bruker religionsvitenskapelig metode for å sammenligne religioner mer enn å forklarer elevene hva hver enkelt religion står for. Det blir et overfladisk fag, mener han.

Faggrupper i alle skolens fag leverte tirsdag forslag til hva som bør være fagenes kjerneelementer og hva som kan kuttes ut. Gruppene har hatt som mandat å kutte ned på innholdet i hvert fag. Det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget konkluderte i 2015 med at de norske skolefagene er tynget av stofftrengsel og gir barna en for overfladisk læring.

Gruppenes forslag ligger nå ute på   Utdanningsdirektoratets nettsider , med frist for å gi tilbakemelding innen 17. april. De endelige forslagene skal være grunnlag for utarbeidelsen av nye læreplaner, et arbeid som starter til høsten. De nye og «slankere» fagene skal etter planen se dagens lys høsten 2020.

(©NTB)