La oss utvikle kroppsøvingsfaget sammen

Høsten 2021 ble det gjennomført en pilotundersøkelse der 480 elever svarte på spørsmål om sine erfaringer i kroppsøvingsundervisningen på 8. og 9. klassetrinn skoleåret 20/21. Dette skoleåret ble undervisningen deres gjennomført med utgangspunkt i den nye læreplanen (LK20). Ytterligere 145 elever på 10. trinn svarte på undersøkelsen, men denne gruppen ble da undervist i henhold til den utgående læreplanen.

Resultatene fra undersøkelsen viste interessante tendenser om læreres og elevers oppfatning av kroppsøvingsfaget. I lys av dette ønsker vi dypere innsikt som kan fremme forståelse og kunnskap og bidra til et enda bedre kroppsøvingsfag. Vi ønsker derfor å invitere til en nasjonal undersøkelse.

Interessante tendenser

Vi tror mange kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet ville gjort seg refleksjoner rundt egen undervisning hvis følgende funn om faget etter fagfornyelsen hadde blitt lagt fram:

• nærmere halvparten av elevene er usikre på hva formuleringen «et mindre idrettsrettet fag» betyr
• et klart mindretall av elevene knytter «et mindre idrettsrettet fag» til mindre vektlegging av konkurranse, sammenligning og aktiviteter som teller mål og poeng
• et klart mindretall av elevene svarer at kroppsøvingsfaget har blitt mindre idrettsrettet fra skoleåret 2019/20 til 2020/21
• et klart mindretall av elevene er enige i påstanden om at faget har «gjort dem kjent med hvem de er og sitt eget selvbilde»
• det er stor uenighet blant elevene rundt hvilke aktiviteter som bør regnes som idrettsaktiviteter. Blant annet mener et knapt flertall at både parkour/freerunning og balanse- og koordinasjonsøvelser er idrettsaktiviteter
• et klart flertall av elevene er enige i at «man må ha svært gode ferdigheter i flere idretter for å få karakteren 6»
• et klart flertall av elevene mener resultatene deres på fysiske tester er karakterrelevante
• Begrensninger ved pilotundersøkelsen Gruppen med 480 elever er rekruttert fra fire ungdomsskoler i Sørøst-Norge, mens gruppa med 145 elever er rekruttert fra en videregående skole i Oslo. Disse Vg1-elevene beskriver sine erfaringer fra mange ulike ungdomsskoler.

Utvalget i pilotundersøkelsen gir på ingen måte grunnlag for å generalisere, men det er likevel stort nok til at vi kan antyde indikasjoner og tendenser på enkelte områder.

Et annet usikkerhetsmoment er at elevene svarte ut fra sine opplevelser og erfaringer i skoleåret 20/21, og tallene må leses i lys av at skoleåret var preget av smitterestriksjoner i forbindelse med Covid-19.

FUSK

Selv om vi ikke kan konkludere med at beskrivelsene nevnt over er representative, kan vi heller ikke utelukke at dataene fra pilotundersøkelsen kan være beskrivende tendenser for elevers erfaringer fra kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen.

For å nærme oss ytterligere et svar på hvordan faget faktisk blir opplevd, forstått og erfart fra både elevers og læreres ståsted, så må vi nå ut til langt flere enn vi allerede har gjort. Vi utvider derfor undersøkelsen til et nasjonalt forskningsprosjekt. Prosjektet kalles FUSK.

FUSK står for Forskningsbasert Undervisning og Samarbeidslæring i Kroppsøving. Dette er et samarbeidsprosjekt som inkluderer tolv lærerutdannere og forskere ved USN og OsloMet. Formålet med prosjektet er at elever, lærere, lærerutdannere og studenter skal lære av hverandre og i fellesskap utvikle faget basert på en felles forståelse.

Fire hovedområder

Neste trinn i prosjektet er å gjennomføre en revidert versjon av spørreundersøkelsen på nasjonalt nivå. Alle kroppsøvingslærere og -elever ved ungdoms- og videregående skoler er velkomne til å delta i studien, som vil bli gjennomført fra 2. til 31. mai. Vi ønsker å finne ut om de tendensene og indikasjonene vi beskriver over kan gjenfinnes når utvalget blir betydelig større.

Les også: Nå går startskuddet for de femårige lærerutdanningene i praktiske og estetiske fag

Siden utvalget i denne undersøkelsen vil være selvrekrutterende, vil vi heller ikke her kunne presentere representative svar. Eksempelvis vil det trolig bli en overrepresentasjon av både lærere og elever med størst interesse for den tematikken vi ønsker å belyse i utvalget. Svarene vil likevel kunne tegne et langt tydeligere bilde av de erfaringene og opplevelsene lærere og elever i kroppsøvingsfaget har etter innføringen av fagfornyelsen.

Vi vil undersøke fire hovedområder:

1. hvordan begrepet «et mindre idrettsrettet fag» forstås
2. innholdet i undervisningen
3. hvordan faget tilrettelegger for sentrale målsettinger
4. hvordan retningslinjer for vurdering og karaktersetting blir forstått og praktisert

Også elever og studenter

Lærere som deltar med sine kroppsøvingselever kan studere samsvaret mellom skolens svar og et landsgjennomsnitt, og slik kan de trekke forskningsresultatene inn i egen undervisningsplanlegging og evaluering av denne.

Resultatene kan fungere som et utgangspunkt for læreren og elevene med tanke på å diskutere undervisningen og hvilke eventuelle grep det er mulig å ta for å gjøre denne bedre. Relevante funn i spørreundersøkelsene vil også kunne følges opp av masterstudenter med tanke på kvalitative studier, der skolene ønsker et slikt samarbeid.

I tråd med nasjonal strategi

Vi ønsker å utvikle kroppsøvingsfaget med alle involverte. Et sentralt mål for prosjektet er å finne et felles utgangspunkt for at elever, lærere, lærerutdannere og studenter kan lære om og utvikle faget sammen. I den sammenheng er vi spesielt opptatt av at også praksislærerne ute i skolene er lærerutdannere. Forskningsbasert samhandling mellom relevante parter i praksisfeltet og i lærerutdanningen har historisk sett vært en utfordring. Det ønsker vi å gjøre noe med.

Det nasjonale strategidokumentet Lærerutdanning 2025 beskriver mål for lærerutdanningen fremover. Her finner vi blant annet et ønske om:

• kunnskapsbaserte og involverte samarbeidspartnere i skolesektoren
• et stabilt og gjensidig utviklende samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene og skolesektoren

FUSK-prosjektet er vårt bidrag – og invitasjon – til å møte disse utfordringene.