Regjeringa vil ikke ha kroppsøvingslærere uten mastergrad
Lærere i kroppsøvings- og idrettsfag må ha kvalifikasjoner på samme høye nivå som andre lærere i skolen, mener regjeringa.
Ved Norges idrettshøgskole er de svært fornøyde med regjeringas forslag.
– Det finnes ingen logikk i at kroppsøvingslærere skal være kvalifisert på lavere nivå enn andre lærere, sier Reidar Säfvenbom, førsteamanuensis ved seksjon for kroppsøving og pedagogikk, og ansvarlig for praktisk-pedagogisk utdanning ved Norges idrettshøgskole.
Kunnskapsdepartementet sender nå ut på høring et forslag om at det skal kreves master også i kroppsøving- og idrettsfag for å komme inn på praktisk-pedagogisk utdanning.
Fra høsten 2019 innføres krav om mastergrad for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Fram til da har det vært mulig å komme inn med en bachelorgrad, men den muligheten faller bort i 2019. I den nye PPU-forskriften er det likevel en åpning for å ta inn søkere med bachelor i idrettsfag også etter 2019. Denne åpninga vil regjeringen fjerne.
Åpninga i forskriften gjaldt i utgangspunktet idrettsutøvere.
– I en høring våren 2017 ble det klart at dette ikke er velbegrunnet. Høyere status for kroppsøvings- og idrettsfag, og bedre rekruttering av lærere i fagene, oppnås neppe ved å stille lavere krav, heter det i høringsskrivet.
Dette er Säfvenbom helt enig i.
– Vi har studenter, ikke idrettsutøvere. Derfor reagerte vi sterkt mot dette, sier han.
Reidar Säfvenbom forteller at i dag har om lag ti prosent av studentene på PPU ved Idrettshøgskolen mastergrad.
– Vi merker at slik vi legger opp dette studiet er det en klar fordel med den analytiske skoleringa en mastergrad gir, sier han.
– Men er dere ikke redde for at det skal bli for få kvalifiserte kroppsøvingslærere med disse krava?
– VI er verken mer eller mindre bekymra for kroppsøvingsfaget enn for andre fag, sier Reidar Reidar Säfvenbom