Etterlyser kompetanse og debatt blant kroppsøvingslærere
– Kroppsøvingslærere burde stå tydeligere frem med hva faget egentlig handler om, sier Anika Jordbru, leder i NKBUF. Hun mener det er problematisk at mange som underviser i faget ikke har kompetanse.
– Kroppsøvingsfaget er ikke bare et idrettsfag, men et fag med kompetansemål og læringsmål. Ifølge de nye læreplanene skal alle eleveneinkluderes i kroppsøvingstimene. Men altfor ofte får elever med funksjonsnedsettelser beskjed om at de heller kan få timer hos fysioterapeut, gå på styrkerommet eller se på. Det er et stort problem, sier Anika Jordbru, leder for Nasjonalt kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF).
– Men det er ikke elevene som har et problem. Det er skolen og læreren som eier den utfordringen, sier hun.
Tidligere fikk mange elever fritak i kroppsøving. Slik skal det ikke være lenger.
– Sliter du i matematikk, skal du ikke ha fritak, du skal ha tilrettelegging og tilpasset opplæring. Sånn er det i kroppsøving også, sier Jordbru.
– Kroppsøving er et fag på lik linje med alle andre. Og det å tilrettelegge kroppsøvingstimene må være en kompetanse som lærerne må ha.
Spesialundervisning i gymsalen
Denne uken fortalte Utdanningsnytt om Nelly (13). Nelly har arvelig spastisk paraparese. Det er en sykdom som blant annet fører til økt muskelspenning og svekkelse av muskulaturen, spesielt i beina.
Førsteamanuensis Ellen Berg ved Norges Idrettshøgskole, Institutt for lærerutdanning og friluftlivsfag, skryter av opplæringstilbudet de har utviklet for Nelly ved Hokksund ungdomsskole.
Forskning viser at det er er veldig varierende hvor inkludert elever med funksjonsnedsettelser er i kroppsøving i norsk skole. Mange får ikke den tilpassede opplæringen de har krav på.
Berg har troen på at fagfornyelsen skal åpne døra inn til gymsalene, slik at flere elever, med eller uten funksjonsnedsettelser, blir inkludert i kroppsøvingsfaget.
Også Anika Jordbru referer til den nye læreplanen: Kroppsøvingsfaget handler om å gi elevene livslang bevegelsesglede gjennom utforskning og samhandling i lek, friluftsliv og andre fritidsaktiviteter.
– Konkurranseperspektivet som så mange av oss er interessert i; idrettspreget, er ikke det kroppsøvingsfaget dreier seg om. En studie fra Høgskulen på Vestlandet viste at mange elever, uavhengig av funksjonsnivå, opplever kroppsøving som problematisk, fordi ferdigheter og prestasjoner dominerer, sier Jordbru.
Det å tilrettelegge kroppsøvingstimene må være en kompetanse som lærerne må ha.
– Er det kompetansen til kroppsøvingslærerne det skorter på?
– Nei, ikke nødvendigvis. Det kan være tolkning av læreplanen, ressurser og ikke minst innstillingen mange elever, andre lærere og foreldre har til hva kroppsøving er. Utfordringen er også at det mange ganger ikke er en kroppsøvingslærer som underviser i faget. Kroppsøvingslærere burde stå tydeligere frem med hva faget egentlig handler om.
Anika Jordbru savner kroppsøvingslærernes stemme i den offentlige debatten.
– Folkehelse diskuteres ofte, men debattantene er ofte fra helsevesenet. Hvor er kroppsøvingslærerne? Hvis man skal påvirke folkehelsen, må man begynne i nettopp det faget. Det er de som ser alle barn og unge. Idrettslederne ser bare de som er interessert nok, eller fysisk i stand til, å møte opp på treninger. I tillegg må helse sees i ett videre perspektiv enn bare fysisk aktivitet.