Kommuneoppgjøret er i gang –forbundene krever mer enn frontfaget

– Dette kan bli krevende, sa forhandlingsleder i Unio, Steffen Handal.

– Dette blir veldig krevende, sa forhandlingsleder for KS, Tor Arne Gangsø.

Få ble overrasket over at «krevende» var et ord som gikk igjen, da forhandlingene i kommunesektoren startet torsdag. Selv om forhandlingene i år var flyttet fra møterommet Nordkapp til møterom Tjuvholmen var det ikke så mange glimt av pengeødsling og solskinn, tross at det ser ut til å ligge mye penger i potten i årets oppgjør.

– Det har vært en mindrelønnsutvikling i kommunesektoren de siste tre årene. Det er en situasjon vi ikke kan leve med over tid, sier Mette Nord.

Steffen Handal fulgte opp.

– Kommunesektoren har et etterslep på 0,6 prosentpoeng. Det gjør at presset på disse forhandlingene er nokså stort, sa han.

Han peker på at årets oppgjør må få til reallønnsvekst for kommunalt ansatte.

– Jeg tror også det vil være rom for å prioritere dem med lengst utdanning og lengst ansiennitet. Vi må også ta innover oss at vi lever i en dyrtid, noe som betyr at også lavtlønnsgruppene må få sitt, sa Handal.

Press på frontfagsmodellen

Litt før klokka 12 møttes KS og de fire hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio, Akademikerne og YS på Kommunenes Hus i Oslo, der kravene ble overlevert.

Fagforbundene har til dels svært ulike krav: LO vil ha en lavlønnsprofil og et fast kronetillegg for alle, mens Unio krever at grupper med høyere utdanning, som lærere, prioriteres i årets oppgjør.

Og de ønsker mer enn rammen på frontfaget, som endte på 5,2 prosent.

I pressetreffet ble Handal spurt om hvor stor tro han har på en løsning som ender høyere enn årets frontfagsramme på 5,2 prosent.

– Veldig stor tro, svarte Handal.

Han mener det legger altfor stort press på frontfagsmodellen, hvis kommuneansatte sakker akterut nok et år.

– Det vil legge så stort press på frontfagsmodellen, at det vil bli vanskelig å forsvare den, sier Handal.

Gjennom pandemiårene viser de offisielle tallene at flere yrkesgrupper har fått betydelig høyere lønnsvekst enn de ansatte i kommunene. Og lærerne har kommet spesielt dårlig ut. Til og med LO-sjefen har gått ut offentlig med at i år må det være kommuneansattes tur.

– Særdeles krevende oppgjør

KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø har omtalt oppgjøret de står overfor som «særdeles krevende». Torsdag ga han uttrykk for at det er mye som må løses for å komme i mål.

– Det er store økonomiske krav som vi må bruke tid på å finne løsninger på. Så er det heller ingen tvil om at det er ganske stor uenighet mellom disse fire personene som representerer fire forskjellige forbund om hvordan vi skal prioritere pengepotten, sa Gangsø.

Han pekte på at det for KS sin del handler om en løsning som er økonomisk bærekraftig for kommunene, samtidig som det skal gi dem evnen til å rekruttere den arbeidskraften de har behov for.

– Dette blir krevende, men vi har lyst til å få det til, avsluttet Gangsø.

– Ønskene spriker

I et intervju med Utdanningsnytt tidligere denne uka sa Gangsø at de fleste kommunene har meldt om at de ønsker at mest mulig av pengene skal fordeles sentralt, altså at lite skal gå til lokale forhandlinger. Men at svarene deretter spriker i stor grad. Mens noen vil ha lavlønnsprofil, vil andre ha høylønnsprofil, mens atter andre gir uttrykk for «ja, takk begge deler».

– I forkant av oppgjørene i både 2022 og 2021 ga kommunene en veldig tydelig tilbakemelding om at vi skulle prioritere helse- og omsorgssektoren. Årets tilbakemeldinger spriker langt mer og gir langt mindre grunnlag for å trekke tydelige prioriteringer ut fra tilbakemeldingene, sa Gangsø.

– Vi vil bli møtt med et ganske sterkt krav om å ta igjen et etterslep i årets oppgjør. Det er lett å si, men ikke så lett å håndtere, sa han.