Norgeshistoriens lengste lærerstreik var i 2022. Året før varte den bare en drøy uke. Dette er tariffhistorien for KS-området.
2022: Mens de andre organisasjonene, inkludert Unio, sa ja til tilbudet fra KS i 2022, sa lærerorganisasjonen tvert nei. De første UDF-medlemmene som ble tatt ut i streiken var 40 lærere ved Gimle skole i Bergen. De streiket alene over sommeren før streikeuttaket økte i omfang. Da regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd etter nesten fire måneder, var over 8.000 lærere fra Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk lektorlag tatt ut i streik. I februar året etter kom Rikslønnsnemnda med sin kjennelse. De bestemte at lærerne skulle få tariffoppgjøret de hadde streiket mot. Virkningsdatoen ble satt til streikeslutt den 27. september, og ikke 1. juni slik lærerorganisasjonene hadde argumentert for, og som KS faktisk hadde tilbudt dem underveis i konflikten.
I
2021: Dette året ble det Unio-streik i KS, Oslo kommune og Spekter område helse. Lønn var bakgrunnen for streiken, men i ettertid er det måten streiken ble avsluttet på som har fått størst oppmerksomhet. Etter bare en drøy uke grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemd på grunn av fare for brann i et avfallsanlegg i Fredrikstad. Spekter ba Unio om frivillig nemnd for å unngå tvungen lønnsnemnd. I etterkant av de tvungne lønnsnemndene i KS og Oslo kommune ble det en debatt om streikeretten var under press. Steffen Handal, forhandlingsleder for Unio og leder i Utdanningsforbundet, ga tydelig uttrykk for sin frustrasjon med KS. – Det er veldig tydelig at KS ikke tar utfordringene i kommunal sektor på alvor. (…) Det kommer til å ta tid å bygge opp tilliten igjen, sa Handal.
I
2020: Unntaksår preget av koronapandemien. Anbefalt forslag fikk senere nei i uravstemningen i Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet. Endte med meklingsløsning.
I
2019: Meklingsløsning for Unio. To utvalg ble satt ned. De skulle se på lønnsstatistikk for undervisningsstillingene og andelen av undervisningspersonale uten godkjent utdanning i skolen. Ingen streiker.
I
2018: Forhandlingsløsning i KS-området. Arbeidstidsavtale for ansatte i barnehage var en del av oppgjøret. Ingen streiker.
I
2017: Streik i Spekter. UDF streiket for pensjonsordning i Akasia-barnehagene og vant frem. UDF-medlemmer ved Skagerak International School streiket også og fikk tariffavtale. Forhandlingsløsning i KS. Forhandlingsløsning for hele KS-området.
I
2016: Forhandlings-løsning for hele KS-området. Ingen streiker.
I
2015: UDF-streik ved Heltberg gymnas i Oslo for å få tariffavtale. Streiken førte frem. Forhandlingsløsning i KS-området. Iverksetting av garantilønnsystemet.
I
2014: Denne gangen var forhistorien til streiken dramatisk. Mens ledelsen i Utdanningsforbundet (UDF) sa ja til forslaget fra arbeidsgiver KS som blant annet innebar mer bunden arbeidstid, stemte medlemmene nei i uravstemningen. Ledertrioen i UDF, leder Ragnhild Lied og nestlederne Steffen Handal og Terje Skyvulstad, fikk mye kritikk av lærerne. Men frustrasjonen over KS var størst. 8000 medlemmer var i streik i 40 kommuner og fylkeskommuner. Streiken varte i 62 dager. Til slutt gikk KS med på at lærerne selv får bestemme om de ønsker å være mer på skolen.
I
2013: Forhandlingsløsning i KS-området. Ingen streik.
I
2012: Også dette året ble det storstreik for medlemmne i både Unio, LO og YS. Streiken omfattet alle i offentlig sektor. I tillegg til KS-området, ble det også streik i staten og Oslo kommune. Etter 12 dagers streik ble partene enige om frivillig mekling. Meklingen førte frem og streiken ble avsluttet.
I
2011: Unio-streik i Spekter Helse. Forhandlingsløsning i KS-området.
I
2010: Dette året la til sammen 45.000 medlemmer av Unio, LO og YS ned arbeidet. Uenigheten dreide seg om økonomi og avsetning til lokal pott. Etter 13 dager i streik var det ny mekling som førte frem til et anbefalt forslag, den lokale potten ble redusert og streiken ble avsluttet. Lærergruppen og stillinger med krav om høgskoleutdanning fikk ekstra uttelling på bakgrunn av tilleggsprotokollen fra 2008.
I
2009: Stridsspørsmålet var pensjon. Endte med meklingsløsning. Ingen streik.
I
2008: Unio-streik i både KS-området og Oslo kommune. Unio var spesielt misfornøyde med lærernes lønnsutvikling, som siden 2004 hadde vært 1,5 prosent lavere enn gjennomsnittet for offentlig sektor. 2.500 lærere ble tatt ut i streiken, som ble avsluttet 12 dager senere, uten at kravene ble innfridd. Partene ble enige om en tilleggsprotokoll og sendte brev til regjeringen med krav om en likelønnskommisjon.
I
2007: Streik ved den internasjonale skolen i Bergen for å få på plass tariffavtale. De streikende vant frem. Forhandlingsløsning i KS-området.
I
2006: 80.000 lærere gikk ut i demonstrasjonsstreik mot KS sitt forslag om ny arbeidstidsavtale. Streiken varte en halv dag, fra klokka 12 og ut skoledagen. Etter en lang mekling kom partene til enighet.
I
2005: Forhandlingsløsning. Ingen streik.
I
2004: Første hovedoppgjør i KS-området etter at forhandlingsansvaret for lærerne ble overført dit fra Staten. Meklingsløsning. Ingen streik.
Hva er det? Konkurranseutsatt næringsliv forhandler alltid først. Dette kalles frontfaget, og i praksis er det ansatte i industrien. Resultatet herfra skal være en norm for de andre forhandlingsområdene. Hvis frontfagsrammen blir 3 prosent, bør de andre oppgjørene lande i dette sjiktet.
Hva er bra med modellen? Store arbeidstakergrupper får nokså lik lønnsutvikling og dermed relativt små lønnsforskjeller. Man mener modellen bidrar til høyere sysselsetting, og at den sikrer konkurransekraften til norsk næringsliv overfor utlandet.
Privat sektor drar ifra: Frontfagsrammen er et anslag. Først året etter kommer fasiten for hvordan lønnsveksten faktisk har vært. Hvis anslaget var 3 prosent, kan det allikevel være sektorer hvor lønningene økte med 5 prosent – da har de sprengt rammen. De siste årene har privat sektor sprengt rammen, mens offentlig sektor har fulgt rammen. I praksis betyr det at privat sektor drar ifra.
Kampen om etterslepet: Dette har ført til kraftig irritasjon blant arbeidstakerorganisasjoner i offentlig sektor. De mener frontfagsmodellen ikke fungerer, hvis kun offentlig sektor følger rammen fra frontfaget. De krever at etterslepet tas igjen. Det kan kun skje om offentlig sektor får høyere lønnsvekst enn privat sektor i dette oppgjøret.