Unios forhandlingsleder har tro på tospann med Akademikerne

27. april setter partene i statsoppgjøret seg sammen. Unio Stat forhandler på vegne av vel 36 000 medlemmer. Rundt 2400 av disse er i Utdanningsforbundet; de fleste jobber på universiteter, høgskoler og statlige kompetansesentra.

– Selv om vi bare skal forhandle om lønn, regner jeg med det blir et krevende oppgjør. Bakteppet er en dokumentert mindrelønnsutvikling for utdanningsgruppene over lang tid, sier Guro Elisabeth Lind. Hun er forhandlingsleder for Unio Stat og til daglig leder i Forskerforbundet.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at ansatte med mer enn fire år høyere utdanning var den gruppa av statsansatte som hadde svakest prosentvis lønnsvekst. Siden 2017 hadde disse en samla lønnsøkning på 14,8 prosent. Ansatte med videregående skole som høyeste utdanning hadde den høyeste lønnsveksten i denne perioden, med 20,1 prosent.

– Vi er opptatt av at utdanning skal lønne seg i staten. Det er også viktig for samfunnet at staten rekrutterer og beholder ansatte i disse yrkesgruppene. Ellers kan staten miste denne kompetansen til andre sektorer som konkurrerer om den samme arbeidskraften, sier Lind.

Lokale forhandlinger

I fjor gikk Unio bort fra tariffsamarbeidet med LO og YS. Unio håper det vil bli lettere å få løfta lønningene til ansatte med utdanning med en felles avtale med Akademikerne, enn å forhandle sammen med LO, som legger mer vekt på lønnsøkning for lavtlønte. Derfor forhandla Unio i fjor fram en tariffavtale sammen med Akademikerne. Den innebærer at selv om ramma på lønnstillegget blir framforhandla sentralt, skal fordelinga skje gjennom lokale forhandlinger.

Nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet er også med i Unios forhandlingsutvalg. Han sier at på steder der Unio også forhandla om lønnspotten som de uorganiserte er en del av, fikk

Unios medlemsgrupper en lønnsvekst på 0,3-0,4 prosentpoeng mer enn en lik fordeling (pro rata) skulle tilsi.

– Det var i første rekke på universiteter og høgskoler, der de fleste av Utdanningsforbundets medlemmer i staten er, sier han.

På grunn av prisstigningen fikk statsansatte en klar reallønnsnedgang i fjor. Ifølge Teknisk beregningsutvalg var prisstigningen i 2022 på 5,8 prosent. De statsansatte fikk en samla lønnsvekst på 4,4 prosent, men 0,5 av disse var tillegg som i stor grad gikk til ansatte i Forsvaret og Politiet på grunn av flere øvelser og økt beredskap.

Statens personaldirektør Gisle Nordheim ønsker ikke å kommentere forhandlingene nå. Men i en e-post til Utdanning bekrefter han at ansatte med lavere utdanning har fått høyere lønnsvekst i prosent, men at bildet blir mer nyansert dersom man ser på lønnsutviklinga i kroner.