KS-sjefen viser ren kunnskapsløshet og arroganse

Åpent brev til styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Som mor til to skoleelever og som leser av Dagsavisen, vil jeg knytte noen kommentarer til Gunn Marit Helgesens debattinnlegg i nevnte avis. Der skriver hun om Utdanningsforbundets undersøkelse som blant annet spør hvorvidt medlemmenes deres mener ulike pålegg fra skolepolitikere- og ledere hindrer dem i å utføre arbeidet til beste for elevene.

Når Helgesen i teksten skal mene noe om undersøkelsen, er det med utgangspunkt i at svarprosenten på 26 prosent av 3200 spurte svekker resultatene. Så vidt jeg kan skjønne ser hun dermed bort fra at dette regnes som en normal svarprosent og at man med en rimelig sikkerhet kan bruke svarene som representative for det man kaller populasjonen, det vil si den gruppen som utgjør alle de som har fått undersøkelsen tilsendt. Dette er elementær statistikk-kunnskap, og prinsippet finnes enkelt forklart på den første lenken som dukker opp i mitt googlesøk på «representativitet og svarprosent». Jeg må også få lov til å informere om at disse prinsippene for vurdering av resultater og svarprosent selvfølgelig også er gjengitt i KS’ egen faglitteratur, og at veilederen «God prosess» fra 2012 gjengir en tabell som på en veldig pedagogisk og lettfattelig måte, på side ni, viser hvordan man regner ut feilmargin.

KS’ styreleder avslører ren kunnskapsløshet når hun skriver at «28 prosent av de 23 prosentene som svarte ja mener altså at «pålegg fra lokale skolemyndigheter/politikere som strider mot lærernes profesjonelle vurderinger» «i stor grad» har gått ut over det undervisningsopplegget de mener er best for elevene.» Videre skriver hun at hun håper ikke «matematikkunnskapen fra grunnskolen svikter» henne, før hun gjør et poeng av at dette utgjør 6,44 prosent av dem som svarte på undersøkelsen. Det er nok ikke matematikken fra grunnskolen som svikter her, men essensiell kunnskap om statistikk som ikke har blitt med videre. Jeg vet ikke hva lærerne gjorde i stedet for å lære Helgesen om feilmarginer i kvalitativ forskning, men det kan ha vært forstyrrende pålegg fra ledere den gangen også. Hvem vet.

En annen stor svakhet ved innlegget er at sammenblandingen av Utdanningsforbundets undersøkelse og Dagsavisens journalistikk i skolesaken. Teksten starter med framføringen av en mistanke om at Dagsavisen kjører en kampanje på vegne av Utdanningsforbundet. Det vil si at du mener Dagsavisen og Utdanningsforbundet har gått sammen om å lage journalistikk med én spesiell type vinkling. Det er en sterk anklage mot to seriøse aktører i det norske samfunnet, på hvert sitt felt. Argumentasjonen for at dette skulle stemme er ikke å finne noe sted i teksten. 

Teksten framstår også som unødvendig respektløs i tonen. Den uttrykker, mellom linjene, en holdning til Utdanningsforbundet og forbundets medlemmer som ikke er en arbeidsgiverorganisasjon verdig. Det skaper en bekymring hos meg for om samarbeidet mellom partene i arbeidslivet i skolen er godt. Det igjen gjør at jeg blir alvorlig bekymret for våre barns læreres arbeidsvilkår. Og i neste omgang våre barns læringsmiljø.

Som leser og mor til to skoleelever som har blitt løftet og hjulpet fram av fantastiske lærere siden de troppet opp i skolegården med altfor stor sekk første skoledag, er det med stor undring jeg leser denne lett absurde teksten. Det er rett og slett rart at den har kommet på trykk i Dagsavisen og ikke er stanset av kommunikasjonsrådgivere eller kolleger i KS.

Jeg har ikke svaret på hvorvidt det faktisk eksisterer et opprør blant lærere i norsk skole, jeg har bare kvalitative opplysninger fra lærere som forteller om det viktige arbeidet sitt på foreldremøter og foreldresamtaler. Men før KS ytrer mer om Utdanningsforbundets undersøkelse og et mulig opprør blant lærere, anbefaler jeg dere å bruke KS’ egne læringsressurser for tolkning av statistikk og kvalitative undersøkelser.