Står på kravet om et bedre resultat enn frontfaget

– Vi har store forventninger til dette oppgjøret. Og KS må bidra til å løse de problemene som vi har i kommunal sektor, både med å beholde og rekruttere folk med kompetanse, sier Steffen Handal, UDF-leder og forhandlingsleder i Unio kommune.

En knapp time har gått siden bruddet i årets lønnsforhandlinger var et faktum.

– Slik forhandlingene skred frem var avstanden for stor mellom det vi ønsker og det KS ønsker. Da ble partene enige om å bryte, sier Handal.

– Men du har fremdeles store forventninger?

– Ja, og det vet jeg at medlemmene også har.

Under frontfaget i seks av åtte år

Unio har vært tydelige på at de mener offentlig sektor må få et ekstra lønnsløft i årets oppgjør. Tidlig i april i år kom partene i frontfaget, som setter rammen for de andre oppgjørene, til enighet om en lønnsvekst på 3,7 prosent. Det er høyere enn forventet prisvekst. Men Handal er tydelig på at kravet om at offentlig ansatte må ende over frontfaget, står ved lag.

– Ja, vi må sikre reallønnsvekst for våre medlemmer. Og vi har som mål å ta igjen etterslepet, sier han.

I den årlige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) er det oversikt over hva frontfagsrammen har vært siden 2014, og det er også oversikt over hvordan lønnsveksten faktisk endte opp for de forskjellige gruppene. Lærernes lønnsvekst har ligget under frontfagsrammen seks av de siste åtte årene.

En rapport utarbeidet av partene i 2020 viste hvordan lønnsveksten til lærerne har blitt hengende etter resten av kommunesektoren etter at forhandlingsansvaret ble overført til kommunene i 2004.

Seniorforsker i Fafo, Åsmund Arup Seip, mener noe stammer fra at lærerne brått ble lønnsledende innen sitt forhandlingsområde da de ble overført til KS-området.

– Da lærerne kom inn i kommunesektoren, hadde de som gruppe høy lønn sammenlignet med de andre ansattgruppene i kommunene. Det er én av faktorene som har virket negativt for lærernes lønnsutvikling, og dette er vanskelig å bøte på innenfor det forhandlingsregimet som er, uttalte Seip til Utdanningsnytt tidligere i år.

– Ikke et mål å streike

I flere andre lønnsforhandlinger denne våren har man lykkes med å komme til enighet. På spørsmål om hva han tenker om at de ikke greier det i kommunesektoren, svarer Handal:

– Det tenker jeg ikke så mye på akkurat nå. Nå er jeg mest opptatt av å forberede meg til mekling hos Riksmekleren, sier Handal.

De meklingene starter mandag 2. mai. Fristen er satt til 23. mai. Kommer ikke partene til enighet innen da, blir det streik fra 24. mai.

Handal tror streikeviljen blant lærerne er stor.

– Men det kommer ikke til å påvirke meklingen, understreker han.

– Vårt mål er å finne et meklingsresultat. Det er ikke et mål å streike, sier Handal.