Enighet i lønnsoppgjøret i kommunene: – Langt unna det Unio ønsket

– Isolert sett er resultatet i årets oppgjør dårlig. Dette er langt unna det Unio ønsket og la planer for da oppgjøret startet i vinter, sier forhandlingsleder for Unio i KS-området og leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal til forbundets hjemmesider.

Natt til onsdag ble de fleste partene enige i årets kommuneoppgjør. Oppgjøret har en ramme på 1,7 prosent, som er det samme som resultatet i frontfaget. Tilleggene gis med virkning fra 1. september og betyr at alle Unios grupper i KS som er omfattet av garantilønnstabellen får lønnstillegg på mellom 1400 og 1900 kroner.

I tillegg til det økonomiske, ble partene enige om å satse på kompetanseutvikling og om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal jobbe for at flere skal få hel stilling i tariffperioden.

Partene er også enige om at det er behov for et møte med organisasjonene om ulike problemstillinger knyttet til opplæringsloven § 9A. KS vil at partene sammen kan drøfte hvordan det best kan møtes, og vil i løpet av høsten 2020 innkalle partene til møte.

Les også: Årets lokale forhandlinger avlyst

– Ekstra krevende

Både LO kommune, YS kommune og Unio signerte med KS i natt. Akademikerne derimot, valgte å bryte forhandlingene.

I flere intervjuer med Utdanningsnytt har Handal uttalt at medlemmene, på grunn av korona-krisen, måtte være forberedt på et magert oppgjør.

– Vi kunne ønsket oss at det var mer økonomi å hente for medlemmene, men vi måtte innse at det ikke lå mer i rammen, sier Handal etter nattens resultatet og legger til at det er ekstra krevende at det var lite penger i et år der Unios medlemmer har stått i første rekke i kampen mot pandemien.

Som forhandlingsleder for Unio har Handal vært forhandlingsleder på vegne av blant andre Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund. Han påpeker at koronakrisen har vist hvor viktig samfunnskritisk betydning disse yrkesgruppene har, og at landet trenger flere kvalifiserte lærere og sykepleiere.

– Å sørge for rekruttering og kompetanse til samfunnskritiske yrker er også et politisk ansvar. Norge har råd til et lønnsnivå for disse yrkene som både rekrutterer og beholder de som er der i dag, sier Handal til udf.no.

Debatt: Skuffa over lønnsoppgjøret – nok en gang

Kjøpekraften opprettholdes

LO kommune på sin side, sier til NTB at de er tilfreds med at partene er blitt enige om å opprettholde kjøpekraft og bedre uttellingen for kompetanse og heltid.

– Vi er glade for at vi har kommet fram til et anbefalt forslag i dette hovedoppgjøret. Vi var klar over at det var svært lite penger til rådighet, men har klart å få til et oppgjør der folk opprettholder kjøpekraften. Det skyldes dels virkninger fra lønnsoppgjøret i fjor og dels tilleggene vi greide å forhandle oss fram til nå, sier leder Mette Nord i LO kommune.

Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, sier til NTB at han er fornøyd med at det er oppnådd enighet med de tre største forhandlingssammenslutningene.

– Det er grunn til å gi anerkjennelse til partene for at de har tatt inn over seg alvoret i den svært spesielle situasjonen koronakrisen har ført til for kommunesektoren og for norsk økonomi generelt, sier Gangsø, som var forhandlingsleder for KS.

Uravstemning

Forslaget til ny hovedtariffavtale skal nå ut på uravstemning blant medlemmene. I Utdanningsforbundet er uravstemningen rådgivende. Med andre ord gis medlemmene mulighet gjennom uravstemningen til å delta i avgjørelsen om forslaget skal aksepteres eller forkastes.

I siste instans er det sentralstyret som avgjør om oppgjøret godkjennes. Utfallet av uravstemningen vil veie tungt når sentralstyret skal ta sin beslutning.